Lille nyttårsaften var det et stort oppslag her i avisa om Gazas arkeologiske minnesmerker som i tur og orden ble jevnet med jorda. Romerske gravplasser, eldgamle klostre, en moské fylt med sjeldne manuskripter. Det kan kanskje virke malplassert – til og med brutalt – å bry seg om tilsynelatende unyttige byggverk når mennesker blir drept i tusentall. Men de fysiske sporene av tidligere tiders liv er ikke bare estetiske attraksjoner – de representerer felles minner og referanser. Og de kan aldri bygges opp igjen. Derfor handlet to av punktene (paragraf 91 og 92) i anklageskriftet som Sør-Afrika leverte inn til Den internasjonale straffedomstolen i Haag, nettopp om historiske monumenter.
Gazas historie gir et rikt innblikk i et sydende sentrum for religioner, handel og kultur under kristendommens første århundrer.