Melding

Mektig og storslått

Ved å blande alt og inkje greier «Kongsemnerne» likevel å vere eit heilskapleg kunstverk.

Intrikat: Den maktsjuke og manipulerande Biskop Nikolas (Thomas Jensen Takyi, i midten) set grillar i hovudet på Skule jarl (Hans Petter Nilsen, til venstre) om at kongsmakta likevel ikkje er tapt. Foto: Vegard EggenIntrikat: Den maktsjuke og manipulerande Biskop Nikolas (Thomas Jensen Takyi, i midten) set grillar i hovudet på Skule jarl (Hans Petter Nilsen, til venstre) om at kongsmakta likevel ikkje er tapt. Foto: Vegard Eggen

Henrik Ibsens «Kongsemnerne» blei skrive i 1863 og er eitt av hans siste historiske drama. Handlinga er lagt til starten av 1200-talet, slutten på dei over hundre år lange borgarkrigane i landet, og dreier seg om rivaliseringa om kongsmakta mellom Håkon Håkonsson og Skule Bårdsson. Dramaet er tekstrikt og langt, og både difor, og fordi det kan verke litt utdatert, blir det ikkje spela så ofte lenger, faktisk berre to oppsetjingar dei siste 25 åra.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Essay

Hva er egentlig greia med nordmenn og spel?

Anmeldelse

Hunden har vært med oss i årtusener. «The Dog’s Gaze» viser hvordan det har preget kunst­his­to­rien.

Signert

Jason Arday-saka er ei påminning om alltid å stille kritiske spørsmål, også til sterke historier.