DebattHistorie

Ingen misforståelse

I sin sluttreplikk kan Jonas Bals fortelle at boken nå skal klargjøres for tredje opplag, men han har ikke tenkt å endre noe som følge av vår debatt. Nå er normalt også forlaget med å avgjøre om feil skal rettes opp, så vi får se. Bals mener debatten koker ned til «feil», «slurv», «misforståelser» etc. fra meg, uten at han til nå har vært særlig konkret. Men nå hevder han at han på side 290-91 skriver om det danske og svenske arbeiderpartiet og ikke det norske, så det er jeg som har misforstått. La oss se. Nei, det stemmer nok ikke. Her skriver Bals om Det norske Arbeiderpartis «ledende menn og kvinner» som ifølge Bals allerede i 1933 «forsto», etter at Sovjet «lot millioner av mennesker dø», at «dersom fascismen skulle slås måtte de gjøre jobben selv». Hvor er debatten om disse millioner av døde mennesker i 1933 eller i 1936? Hvor er kildene for disse påstandene? Nei, det nevner ikke Bals. Sånevner Bals på samme side de danske og svenske partiene som ytterligere eksempler på partier som måtte kjempe «både mot fascismen og kommunismen».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Kraftpolitikk

Kraft­mar­kedet og norsk industri

Lars Tennbakk Bockman, Næringspolitisk rådgiver i Fornybar Norge, har et innlegg 28. september i Klassekampen der han hevder at kraftmarkedet er designet for å sikre at vi til enhver tid har nok kraft. Bockmann viser til Energiloven fra 1991, og peker på at vi etter innføringen av denne aldri har hatt behov for rasjonering eller andre inngripende tiltak. Det Bockman ikke nevner, er at det siden 1991 er skjedd to ting: For det første, produserer Europa mindre kraft enn de gjorde i 1991 (Tyskland produserte seks prosent mindre kraft i 2025 enn i 1991. Storbritannia produserte ni prosent mindre kraft i 2025 enn i 1991. Norge på sin side har økt sin produksjon 46 prosent fra 111 TWh i 1991 til 162 TWh i 2025). Denne nedgangen skyldes at store deler av den stabile kraftproduksjonen fra kjernekraft og kullkraft er faset ut.

Litteratur

Boktober – ein replikk

I tidsskriftet sitt, «For Almuen», i femte hefte frå 1831, pøser Henrik Wergeland på med aforismar under tittelen «Levnets- og VelfærdsViisdom». Nokre var hans eigne, andre hadde han lånt. Nummer 497 har denne ordlyden: «At sluge Bøger; men ikke tygge, gjør stive Hjerner og krumme Rygge».

Togstreik

Skandale i ledelsen!

Streiken i togselskapene hadde vært unødvendig dersom ledelsen hadde gjort jobben sin, som de er betalt for. Ledelsen i begge selskapene visste om lønns- og arbeidsavtalene begge steder. Likevel klarte de ikke å forhandle seg frem til avtale om like lønn- og arbeidsvilkår – og førte ansatte ut i streik. Hvem får svi for streiken? Vanlig folk som trenger å reise med toget. Ledelsen i begge selskap har utvist mangel på kompetanse i både ledelse og økonomi. Det er sannsynlig at lønnen er så høy at de ikke trenger noe kunnskap om dette. Det er beklagelig og underlig at media ikke skriver om årsaken til streiken. En slik ledelse burde vært sagt opp og uten etterlønn.