Forrige artikkel handlet om hvordan den nye energiloven av 1990 brøt radikalt med det kraftsystemet som det er mulig å si at bygde det moderne Norge, og erstattet det med en helt ny, tidsriktig markedsliberal ordning og tenkning (Klassekampen 27. januar). Her vil noen av nydannelsene som ble utviklet i dens kjølvann, bli trukket frem, og som det er mulig å forstå klarere innenfor en slik større historisk sammenheng. Analysen kan derfor lett oppfattes som kritisk til markedsliberale løsninger generelt. Målet er imidlertid et annet: Å prøve å forstå hvordan energiloven bidro til å skape et nytt kraftsystem med konsekvenser for hvordan vannet flyter i det norske landskapet, og for hvem som har i praksis utøver makt over det.
Energiloven av 1990 banet vei for kraftspekulanter som tjente millioner uten å produsere en kilowatt, skriver Terje Tvedt.
Fra småkonger til fondskapital
