Intervju

Venner for livet

Norgesaktuelle Julie Byrne ga ut et av fjorårets fineste og mest kritikerroste album. Mye av mottakelsen kan hun likevel betakke seg for.

BUFFALO GAL: Julie Byrne ofrer en del for å kunne leve som turnerende musiker. Straks svinger hun innom Norge. Foto: Tonje ThilesenBUFFALO GAL: Julie Byrne ofrer en del for å kunne leve som turnerende musiker. Straks svinger hun innom Norge. Foto: Tonje Thilesen

Sangeren og låtskriveren Julie Byrne sukker oppgitt over telefonen. Hun befinner seg i Tulsa i delstaten Oklahoma, og har nettopp kjørt tvers over halve USA – 25 timers reisevei fra hjembyen New York – for å hjelpe en venn med flyttelasset. Men det er ikke strabasene som gjør henne lei. Hun er snarere lei av at det svært kritikerroste albumet «The Greater Wings», utgitt i fjor sommer, reduseres til kun å handle om sorgen etter at produsent og mangeårig samarbeidspartner Eric Littmann døde før plata var ferdigstilt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.