Intervju

Venner for livet

Norgesaktuelle Julie Byrne ga ut et av fjorårets fineste og mest kritikerroste album. Mye av mottakelsen kan hun likevel betakke seg for.

BUFFALO GAL: Julie Byrne ofrer en del for å kunne leve som turnerende musiker. Straks svinger hun innom Norge. Foto: Tonje ThilesenBUFFALO GAL: Julie Byrne ofrer en del for å kunne leve som turnerende musiker. Straks svinger hun innom Norge. Foto: Tonje Thilesen

Sangeren og låtskriveren Julie Byrne sukker oppgitt over telefonen. Hun befinner seg i Tulsa i delstaten Oklahoma, og har nettopp kjørt tvers over halve USA – 25 timers reisevei fra hjembyen New York – for å hjelpe en venn med flyttelasset. Men det er ikke strabasene som gjør henne lei. Hun er snarere lei av at det svært kritikerroste albumet «The Greater Wings», utgitt i fjor sommer, reduseres til kun å handle om sorgen etter at produsent og mangeårig samarbeidspartner Eric Littmann døde før plata var ferdigstilt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.