USA har bedt Norge om å stille seg bak vestlige angrep på Jemen, men Norge har sagt nei. Det bekrefter Utenriksdepartementet til Klassekampen.
«Norge ble forespurt om stille seg bak USA-ledete angrep mot houthi-mål i Jemen», skriver statssekretær i UD Andreas Motzfeldt Kravik i en e-post.
Men Norge, som er i kontakt med houthiene, ville heller satse på diplomatiske kanaler for «å dempe konfliktnivået og hindre ytterligere spredning av konflikten».
«Det var derfor ikke naturlig for oss å slutte oss til erklæringen som amerikanske myndigheter kom med om situasjonen i Rødehavet», skriver statssekretæren.
Norge har ved to anledninger den siste måneden sagt nei til å stille seg bak USA. Først da amerikanerne 3. januar truet houthiene med represalier, og deretter da amerikanerne 12. januar begrunnet luftangrep på houthiene med «kollektivt selvforsvar».
Gaza-reaksjon
Siden oktober har houthiene – Jemens de facto regjering – angrepet skipstrafikk knyttet til Israel i Rødehavet, en av verdens viktigste handelsruter. Dette gjør de for å støtte palestinerne i Gaza.
Houthi-talsperson Mohammed al-Bukhaiti skrev nylig på X at de ønsker å få USA og Storbritannia til å stoppe «folkemordet i Gaza».
«Da vil Jemen umiddelbart og automatisk stanse alle våre militære operasjoner», skrev al-Bukhaiti.
I desember svarte USA isteden først med den defensive operasjonen Operation Prosperity Guardian. Denne koalisjonen – der Norge også deltar – skal sikre «fri maritim ferdsel i Rødehavet».
Det har imidlertid ikke lykkes med å stagge houthienes aksjoner. Derfor begynte amerikanerne og britene 12. januar å bombe houthi-mål flere steder inne i Jemen. Siden den gang har de gjennomført flere slike angrep.
Jusseksperter kritiserer nå USA for å leke verdenspoliti på en måte som bryter med folkeretten, og for å ytterligere undergrave den vestlige fortellingen om en «regelbasert verdensorden».
Samtidig sier houthiene at også amerikanske og britiske skip nå er legitime mål, og flere frykter eskalering som kan trekke inn Iran – houthienes viktigste støttespiller.
«Folkerettslig tvilsomt»
I motsetning til Norge har Danmark, som er en av verdens største shippingnasjoner, stilt seg bak USAs offensive operasjoner i Jemen.
Det skjedde etter at det danske Folketinget forrige uke behandlet to Jemen-relaterte forslag fra regjeringen. Først stemte danskene gjennom støtte til USAs angrep mot houthiene inne i Jemen. Deretter startet de behandlingen av regjeringens ønske om å sende en dansk fregatt til Rødehavet, som del av operasjonen Prosperity Guardian.
Det danske venstresidepartiet Enhedslisten er mot begge forslagene. Utenrikspolitisk talsperson Trine Mach sier til Klassekampen at «Danmark bør ikke delta i krigføring og være en part i en konflikt i en spenningsfylt region».
«Og det folkerettslige grunnlaget er etter min vurdering temmelig tvilsomt», skriver hun i en e-post, med referanse til de USA-ledede angrepene.
«Umulig å holde atskilt»
Enhedslisten er også mot at Danmark nå vil sende den danske fregatten Iver Huitfeldt for å delta i Prosperity Guardian.
Skipet er allerede på vei til Rødehavet, men blir ikke offisielt del av operasjonen før godkjenning fra Folketinget skal være på plass 6. februar.
«Vi i Enhedslisten kan ikke støtte dette», skriver Mach.
Partiet frykter at USAs bombing og den defensive operasjonen nå flyter over i hverandre.
«Med den offensive handlingen blir det faktisk umulig å holde de to atskilt», mener Mach.
Hennes uro er blant annet basert på vurderinger fra dansk etterretningstjeneste. Den har fortalt parlamentet at «Houthi-bevegelsen har begrenset evne og vilje til at skjelne mellom de vestlige militære flåtestyrker i området»
Norge sluttet seg til Prosperity Guardian-operasjonen før jul, etter anmodning fra USA. Forsvarsdepartementet sier til Klassekampen at det norske bidraget er inntil ti stabsoffiserer. For tida befinner tre offiserer seg i Bahrain.
Ifølge departementet opererer de norske offiserene ubevæpnet og «under norsk kommandomyndighet», der de «arbeider med å koordinere sivil skipsfart mot den militære skipstrafikken».
«For Norges del vurderes det per nå ikke ytterligere norske bidrag», skriver FDs pressevakt Asgeir Spange Brekke i en e-post.
Klassekampen har også spurt Forsvarsdepartementet om Norge kan vite at norske bidrag til den defensive operasjonen tydelig kan skilles fra USAs offensive operasjoner.
FD svarer at «Operasjon Prosperity Guardian og det britisk-amerikanske initiativet er to ulike mekanismer». Men siden «begge mekanismene har sitt fokusområde i Rødehavet, er det naturlig at det vil foregå en viss koordinering mellom dem».
«Et brudd på folkeretten»
Tyskland er et av landene som har gitt sin støtte til USA. Den anerkjente tyske folkerettsprofessoren Stefan Talmon bekrefter overfor Klassekampen at han mener «angrepene er et brudd på folkeretten».
Talmon skriver i publikasjonen German Practice in International Law at Biden tolker artikkel 51 i FN-pakta om staters rett til selvforsvar alt for «utvidet» og at artikkelen «ikke gir rett til å beskytte ‘fri handelsflyt’ eller ‘navigasjonsfrihet’».
Den norske juristen og folkerettsforskeren Cecilie Hellestveit er uenig med Talmon. Hun mener USAs angrep på houthiene i Jemen «neppe» er et brudd på folkeretten.
«Som utgangspunkt er dette lovlige militære operasjoner. De kommer som svar på uprovoserte og rettsstridige angrep på internasjonal skipsfart», skriver hun i en e-post.
Hellestveit mener imidlertid USA og Storbritannia «strekker selvforsvarsretten noe».
Professor Geir Ulfstein på det juridiske fakultet ved UiO skriver i en e-post at det folkerettslige grunnlaget for USAs angrep er «uklart». Han mener uansett Talmon har et sentralt poeng.
«Jeg er enig med ham i at USA og Storbritannia ikke har rett til å opptre som verdenspoliti, i betydningen å beskytte alle skip som seiler i Rødehavet», skriver Ulfstein.
Løsning i Gaza
USA skal nå ha bedt kinesiske myndigheter om å gripe inn for å løse krisa i Rødehavet, gjennom å legge press på Houthi-allierte Iran.
Kina understreker, som Qatar og Saudi-Arabia, at situasjonen i Rødehavet ikke kan løses uavhengig av Israels Gaza-krig.
Kina mener Israels krigføring må stanse «umiddelbart».
I går understreket Houthi-talsperson al-Bukhaiti igjen at houthiene ikke vil gi seg:
«Vi sier til USA og Storbritannia: Vår krig er moralsk, så ikke kast bort tida deres. Avgjørelsen om å stanse våre militære operasjoner finnes ikke i Teheran, Moskva eller Beijing, men i Gaza».