Akkurat nå

Kjepphest

Hærverk

Man kan bli motløs av å jobbe i en bransje der vi fortsatt holder oss med mannsbastioner og der de verken legges merke til eller utfordres. Til tross for at jeg stadig havner i arbeidsmiljøer der andre damer er et sjeldent syn, blir andre svært overrasket hvis jeg påpeker det. For eksempel hender det jeg er i rettssaker. Eller er innom sporten. Eller foto. Nylig, i Besseberg-saken, var alle tre miljøer representert, og dekningen var så mannstung at en av pressebenkene knakk. Den brakte i hop under en pause så bolter og skruer skvatt. Presse­benken var den eneste som reagerte, og saken går videre. Nå burde jeg ikke tilskrive pressebenken meninger den kanskje ikke har. Det kan også ha handlet om den veldig begrensede hudfargepaletten. Men jeg velger å anta at pressebenken knakk i protest på kvinners vegne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

En ny høst

Jeg fikk forleden dag et bilde tilsendt: Et knall oransje Vadsø sett fra lufta. Mosegrodde sletter og lave bjørketrær i larmende gult, oransje og rødt. Et tydelig signal på at høsten er her igjen. Og mens forråtnelsen er i full blomst i nord, brister tredødens knopper i sør. Regn og grå himmel vinker farvel til grønne trekroner, som er i ferd med å bytte drakt. Høsten har tidligere vært min favorittårstid, høstbarn som jeg er. Det er noe med lukta av jord og råtne blader som treffer meg midt i hjertet. Og selv om det er fortsatt er fint, er det også noe som har endret seg: Jeg har fått fast jobb. Jobben i seg selv har ikke så mye med det å gjøre, jeg elsker å jobbe.

Millennial_høstbarn

I vente på oktober

Oktober er som mai: Det skjer noe hver helg. Jeg både gruer meg og gleder meg. Jeg gruer meg fordi det sosialt er full pupp, og kanskje til og med for mye av det gode. Det er så utrolig deilig å ligge inne og se på sildrende vannstrømmer på ruta. Gult lys inne, blå skumring ute. Madrassen er så myk og lapskausen så bløt. Hvorfor gå ut? Ut må jeg.

Millennial_oktoberbarn

Kjendis

Oppmerksomheten som blir kjente mennesker til del, kan nok være anstrengende. Ikke minst må det være utmattende å stille opp på en selfie i tide og utide. Barn er ofte overdrevent interesserte i kjente mennesker. Sønnen min var i ekstase da jeg nylig fortalte ham at jeg hadde passert Marstein (artisten altså, ikke forfatteren eller forlagsredaktøren) på vei hjem fra jobb. Og sommerens høydepunkt var under ferieturen til Stockholm, da vi møtte MMA-stjerna Khamzat Chimaev i parfymeavdelingen på kjøpesenteret NK – til overmål stilte han velvillig opp for en selfie. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg selv også nærer en viss affinitet til kjendisspotting. Det er gode forhold for aktiviteten når man bor i Oslo, men det finnes også steder hvor man kan utøve den i en mer konsentrert form. En av de bedre skueplassene ligger langs E18 ved Holmestrand i sørgående retning. Det er selvsagt bensinstasjonen på Grelland – med Bjørns gatekjøkken – jeg snakker om.

The strong og silent type