DebattKlima

Tysklands CO2-utslipp

Hans Martin Seip (Professor emeritus og medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon)

I artikkelen «Mørke skyer i horisonten» 25. januar gir Bjørn Vassnes interessante betraktninger om problemene knyttet til fornybar energi basert på en bok av Vaclav Smil. Dessverre går det helt galt på slutten av artikkelen der han skriver at Tyskland nylig hadde de største utslipp noensinne (formodentlig av CO2). Pålitelige kilder viser imidlertid helt motsatt. I 2023 var utslippene i Tyskland de laveste på omtrent 70 år og 46 prosent lavere enn i 1990. For første gang sto fornybar energi for 50 prosent av elektrisitetsproduksjonen. Riktignok skyldes de spesielt lave utslippene i 2023 flere faktorer i tillegg til overgang til fornybare kilder blant annet lavere industriproduksjon. Likevel er trenden klar. Selv om det er betydelige utfordringer knyttet til fornybar energi, er det en del av løsningen. En betydelig omlegging i livsstil er også nødvendig. Luksusforbruket til de rikeste står for en stor de av de globale klimagassutslippene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Harald v (1937-2026)

Til minne om kongen

Du bar en hel nasjon i ditt hjerte. Nå bærer en hel nasjon deg i sitt.

Silje Rebekka Storleer
Arkitektur

Aparte arkitektur

Både Bengt Andersen (19. august) og Tor Inge Hjemdal (24. august) reiser spørsmål i Klassekampen om hva er lav arkitektonisk kvalitet. Dette ut fra at flertallet av befolkningen – og arkitekter – mener at lav arkitekturkvalitet er et problem i Norge. Hjemdal avslutter med at vi bør snakke mer om hva vi synes er dårlig, hva slags steder vi ønsker oss og hva vi vil unngå. I de diskusjoner som forhåpentligvis nå kommer, er det særlig ett tema som jeg synes fortjener oppmerksomhet, nemlig stedstilpasning. Etter å ha deltatt i byggebransjen i mange tiår er mitt inntrykk at flertallet av norske arkitekter sterkt prioriterer et mål om at nye bygg først og fremst skal fremstå som nye, moderne og frakoblet eldre omgivelser.

Oddbjørn Paulsen
Språk

Kongen er død – leve konjunk­tiven!

Hva har kongen og djevelen til felles? Ikke mye kanskje, bortsett fra konjunktiv. Kong Harald Vs bortgang har blåst liv i et gammelt, innarbeidet uttrykk. Flere medier brukte uttrykket «Kongen er død, leve kongen», anført av Dagbladet, som slo det opp over hele forsiden lørdag 29. august. For en språknerd er det morsomt å se hvordan en nærmest utdødd form som konjunktiv har overlevd i mange stående uttrykk. «Leve kongen» er ikke en infinitiv, selv om formen «leve» sammenfaller med infinitiven «å leve». Men hva uttrykker egentlig konjunktiven i dette tilfellet? Dagbladets fotomontasje illustrerer overgangen fra gammel til ny konge. Formen leve kongen uttrykker med andre ord et ønske eller en bønn.

Rune Wikstøl