Mall Girl popper ikke som de kan.
Pure Love
Jansen Records
Jeg husker enda da jeg noe motvillig befant meg foran en liten scene en sur dag på Roskilde i 2019, klar for å se «det rosa norske bandet» som en kompis bastant hadde beordret meg til. Jeg har takket ham flere ganger siden: Mall Girls uimotståelige, seige og solfylte basslinjer forplantet seg langt inne i bevisstheten min, og der har de blitt.
Allerede abonnent? Logg inn
Open Mike Eagle og Kenny Segal viser tegn på finstemt symbiotisk musikalitet.
Rike barn leker best, eller i hvert fall mest. Men så er ikke hovedproblemet med USAs siste countrypopstjerneskudd at faren hennes er verdens 852. rikeste (ifølge Forbes). Ei heller at gjennombruddshiten til Lefty, «Boston», muligens minner om Noah Kahans «Stick Season». Problemet er hvor middelmådig og generelt dette høres ut, selv med svindyre hjelpere om bord. Eller kanskje nettopp derfor – her er noen på jakt etter hooks og en lyd som slekter på Nashville-versjonen av Taylor Swift, bare veldig mange år senere, i en tid der Swift-popen dukker opp over alt, litt mer vannet ut for hvert forsøk på å gjenskape noe som allerede er gjort.
Womack-familien kjenner soulhistorien som få andre.