I George Orwells roman «På bunnen og blakk» møter vi den russiske flyktningen Boris som er kelner i 1920-tallets Paris. Selv om Boris stort sett er fattig, «tok han det for gitt at han kom til å klare å starte en egen restaurant og bli rik».
Er det mulig å være sosialist i en borgerlig restaurantkultur?
Champagnesosialisme
