Kringla heimsinsGrenser

Nabostrid

Om «strenggonge» og byttegaster.

HUSK: Ett sted går grensa. Foto: SteinkjerleksikonetHUSK: Ett sted går grensa. Foto: Steinkjerleksikonet

Endestavene går igjen i en rekke konflikter mellom naboer i kilder fra 1500-tallet og senere. Ofte dreier det seg om grenser som hadde blitt glemt eller var usikre fordi mange gårder var blitt lagt øde etter Svartedauen. Ikke minst i Agder og deler av Rogaland, der bondeselveiet sto sterkt, var grensene mellom gårdene av stor betydning. Fra Bjerkreim fortelles det at så snart eldstesønnen var gammel nok, tok faren ham med på «strenggonge», og ved hver endestav fikk han bank. De punktene skulle han aldri glemme …

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kringla heimsins

I et essay fra 1937 går Sigrid Undset inn i kjernen av Norges trosskifte – ikke som en fredelig overgang, men som et brudd med en gammel verden.

Korleis vart den romerske keisaren 1100-talets kyrkjelege rolle­mo­dell?

Keiseren ville gjøre Romerriket stort igjen.