Kringla heimsinsLandmerking

Livet mellom fire staver

Hva kan grensemerkene fortelle oss om fordums maktforhold?

Hedlå i Skaret: I dag en endestav mellom tre gårder i Sirdal, Flekkefjord og Kvinesdal. «Hedlå» erstattet antagelig den eldre Dåberøysa som endestav i forbindelse med rettssaker tidlig på 1700-tallet. Foto: Hege Andreassen/Agder fylkeskommuneHedlå i Skaret: I dag en endestav mellom tre gårder i Sirdal, Flekkefjord og Kvinesdal. «Hedlå» erstattet antagelig den eldre Dåberøysa som endestav i forbindelse med rettssaker tidlig på 1700-tallet. Foto: Hege Andreassen/Agder fylkeskommune

Hvordan har gårdene rundt i landet fått grensene sine? Dagens grenser kan ha en skiftende historie bak seg – ofte preget av strid og uenighet gjennom lang tid. I mange bygder finnes sagn om hvordan gårdsgrensene oppsto, som i Gjesdal i Rogaland:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kringla heimsins

I de siste tiårene har moderne arkeo­logisk forskning, natur­vi­tenskap og historisk teori full­sten­dig endret synet på viking­tiden.

Tretti nye linjer fra den greske filosofen Empedokles utgjør en aldri så liten revolusjon.

Empedokles’ bisarre utvik­lingslære vekket gjenklang hos Platon.