Kringla heimsinsLandmerking

Livet mellom fire staver

Hva kan grensemerkene fortelle oss om fordums maktforhold?

Frans-Arne Stylegar (Arkeolog)
Hedlå i Skaret: I dag en endestav mellom tre gårder i Sirdal, Flekkefjord og Kvinesdal. «Hedlå» erstattet antagelig den eldre Dåberøysa som endestav i forbindelse med rettssaker tidlig på 1700-tallet. Foto: Hege Andreassen/Agder fylkeskommuneHedlå i Skaret: I dag en endestav mellom tre gårder i Sirdal, Flekkefjord og Kvinesdal. «Hedlå» erstattet antagelig den eldre Dåberøysa som endestav i forbindelse med rettssaker tidlig på 1700-tallet. Foto: Hege Andreassen/Agder fylkeskommune

Hvordan har gårdene rundt i landet fått grensene sine? Dagens grenser kan ha en skiftende historie bak seg – ofte preget av strid og uenighet gjennom lang tid. I mange bygder finnes sagn om hvordan gårdsgrensene oppsto, som i Gjesdal i Rogaland:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kringla heimsins

Tarald Rasmussen

Det er 800 år siden Frans av Assisi døde, men hans radikale Kristus-­et­ter­føl­gelse har fått fornyet aktualitet.

Ulvhild A. N. Fauskanger

Kerdîrs innskrift var et vitnesbyrd om den rette tro.

Ulvhild Anastasia Namtvedt Fauskanger

Den rettfer­dige Virâz dro til det hinsidige for å be om råd, og fikk se hvordan sjelene belønnes og straffes.