Skal Melkøya elektrifiseres, må konsesjonen til Davvi vindpark være på plass innen sommeren, ifølge daglig leder i Ny energi Harald Dirdal.

Gir frist på seks måneder

STRØMSLUK: Det haster å få konsesjon til vindparken Davvi, hvis Equinors anlegg på Melkøya skal elektrifiseres innen 2030. Det hevder utbyggeren. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Tida er i ferd med å renne ut for regjeringens løfte om store utslippskutt ved å elektrifisere Melkøya i 2030. Utbyggingen krever mer kraft enn det som er tilgjengelig i Finnmark i dag, og vil kreve massiv utbygging av ny kraft. Men den nye krafta må ha konsesjonen i hende i løpet av det neste halve året for å kunne rekke 2030-målet.

– Vi må ha konsesjonen innen utgangen av sommeren i år, for å nå den tidsfrist for drift innen 2030, sier Harald Dirdal i Ny energi.

Selskapet står sammen med St1 bak den største vindkraft-søknaden i Finnmark, Davvi vindpark. De vil bygge et anlegg som skal ha en årsproduksjon på 3,2TWh årlig. For å kunne elektrifisere Melkøya kreves 3,6 TWh.

NVE svarer ikke

Klassekampen har spurt Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) om status for konsesjonen, og fått til svar at de ikke har kapasitet til å svare på spørsmålet.

Bransjenettstedet Montel News skriver imidlertid at det er urealistisk at konsesjonen kommer innen sommeren, og siterer NVE.

Dirdal mener tida nå er knapp om regjeringen skal rekke sin egen frist.

– Det er bare å telle bakover fra 2030. Det tar tre år å bygge ut så mye energi, da er du i 2027. Så tar det ett år med anbuds- og kontraktsprosesser, da er du i 2026. Og så tar det ett og et halvt til to år med anker og klagebehandling etter at konsesjonen fra NVE er gitt, da er vi ved sommeren i år, sier Dirdal.

Han sier konsekvensen av å dra ut prosessen vil være løftebrudd for regjeringen, og potensielt økte strømpriser for Nord-Norge og strømområdet NO4. Han viser til beregninger fra NVE, av kostnader ved ikke bygge like mye ny kraft som det som trengs på Melkøya.

– Ventekostnaden er 2 milliarder kroner i året i totale økte strømpriser i NO4. Og – det løftet som regjeringen har gjort, det blir ikke holdt, sier Dirdal.

«Lave konsekvenser»

Sannsynligheten er stor for at en konsesjon til Davvi vindkraftpark vil møte stor motstand og forsinkelser. Blant annet har Motvind, Finnmarkseiendommen og Sametinget allerede protestert. Fosen-dommen ligger som en verkebyll som ennå ikke er avklart. Vindkraftselskapet har selv gjort en vurdering av betydningen for dommen for Davvi-prosjektet, om mener de ligger «godt innenfor rammene av artikkel 27».

– De reelle konsekvensene for de berørte reinbeitedistriktene er veldig lave, sier Dirdal.

Han sier at de har avtale med ett av de to reinbeitedistriktene i området, men ikke har lyktes med det andre.

– Hva vil du gjøre for å få en avtale også med det andre distriktet?

– Det er ingen forutsetning for en konsesjon at man sal ha avtale med reindrifta. Til syvende og sist er det myndighetene som må avgjøre de konsekvensvurderingene som er gjort, sier Dirdal.

Frykter nytt Fosen

Fra Stortinget høres nå flere kritiske røster. Regjeringen har lovet å bygge ut like mye ny kraft i Finnmark som det som trengs for å elektrifisere Melkøya og kutte utslipp derfra, og innen 2030. Nå er løftet i ferd med å miste troverdighet, ifølge Lars Haltbrekken, energipolitisk talsperson for SV.

– Vi frykter at utslippsbomba på Melkøya kommer til å fortsette å spy ut CO₂ i mange år framover. Regjeringens løsning for å kutte utslippene innebærer store konflikter med reindrifta og fare for nye brudd på samenes menneskerettigheter, sier Haltbrekken,

Han mener regjeringen i stedet burde undersøke mulighetene for karbonfangstfangst og -lagring fra gasskraftverket på Melkøya og for å bygge havvind.

– Det er nok det eneste som kan sikre oss det utslippskuttet vi trenger. Vi er avhengig av å få fjerna utslippene fra Melkøya for å nå Norges klimamål, sier Haltbrekken.

Også Rødt og Venstre foreslår karbonfangst og -lagring. Ola Elvestuen (V) sier til Montel det nå virker «helt urealistisk at det kommer nok, ny fornybar kraft innen 2030 som vil matche forbruket fra elektrifiseringen».

Sofie Marhaug, Rødt-politiker på Stortinget og andre nestleder i energi- og miljøkomiteen, er positiv til å tvinge Equinor, som driver anlegget på Melkøya, til karbonfangst og lagring:

– Equinor bør ta regningen, heller enn at reindriftssamene skal få ødelagt livsgrunnlaget sitt, sier Marhaug, som ikke tror det er mulig med en elektrifisering av Melkøya med landvind – uten å gå på akkord med menneskerettighetene.

– Davvi er et eksempel på at man ikke respekterer Fosendommen i det hele tatt, men legger opp til nye menneskerettighetsbrudd, samtidig som regjeringen er helt avhengig av det for å realisere det kraftløftet de har lovet, sier Marhaug.

Departementet har troa på tidsplanen

Energidepartementet er klageinstans når NVEs beslutninger med tid og stunder skal innklages. Statssekretær Elisabeth Sæther skriver i en e-post at løftet om å bygge nok fornybar kraft i Finnmark ikke er knyttet til Davvi-prosjektet.

«For å oppfylle ambisjonene i kraft- og industriløftet, trengs det ett til to nye vindkraftprosjekter. NVE prioriterer nå behandlingen av ny kraftproduksjon i Finnmark, og har lagt opp til en koordinert behandling av prosjektene,» skriver Sæther.

– Kan karbonfangst og lagring (CCS) ved anlegget være et alternativ, i stedet for utbygging av landvind?

«Karbonfangst og -lagring er ikke et alternativ som faktisk ligger på bordet. Lisenshaverne på Melkøya har søkt om elektrifisering med kraft fra nettet, og det kunne vi si ja eller nei til. Vi har ikke hjemmel til å pålegge private næringsaktører å investere i en karbonfangst og -lagringsløsning,» skriver Sæther.

Statssekretæren understreker at regjeringen uansett synes CCS er en dårlig idé. Ifølge Sæther er det en teknologi som er «tre ganger så dyr, kutter mindre utslipp og ikke er mulig å realisere innen 2029». Hun er også opptatt av framtida: «Det ville blitt en midlertidig løsning som ikke gir Finnmark én meter mer nett eller én megawatt mer kraft. Det er en dårlig løsning,» skriver hun.

– Hvordan involveres Sametinget i prosessen rundt kraftløftet i Finnmark – og prosessen rundt Davvi vindpark?

«Sametinget vil på vanlig måte bli konsultert ved behandlingen av enkeltprosjekter, slik det følger av sameloven», skriver Sæther. Hun omtaler elektrifisering av Melkøya som «utvilsomt viktig».