Først litt murring bak øynene. Så blir halsen raspete. Det verker nederst i korsryggen, nesa tetter seg til – snart kommer kuldegysningene. Nei da, det er ikke covid; det er bare en triviell forkjølelse. Men vi klandrer koronaviruset likevel: Uten pandemien hadde vi neppe vært så sensible overfor disse udramatiske hverdagsplagene. I nesten to år levde vi, takket være smitteverntiltakene, ganske uten snufs, feber eller kvalme – i grunnen har vi vel aldri vært friskere. Men det betyr også at sanseapparatet vårt helt har vennet seg av med denne månedlige innhyllingen i snørr og slim. En god, gammeldags halsbetennelse – et onde som tidligere var like forutsigelig som kakelinna før jul – kaster oss nå ut i dyster eksistensiell grubling. Hva slags liv er dette, egentlig? Hører ikke slike pinsler en annen tidsalder til? Vi føyer denne overfølsomheten til ditt allerede lange synderegister, koronavirus! Nidstang reist. BW