Regjeringen holder halsstarrig fast ved den etablerte strømpolitikken: Ingen endring av markedsprisingen av strøm som i stor grad styres fra Tyskland og Storbritannia, ingen endring i bruken av utenlandskablene, ingen reell politisk kontroll av strømsektoren. For å stagge den massive protesten mot denne politikken innførte regjeringen strømstøtten. Men denne støtten er ingen erstatning for reell politisk regulering, og den har fordelingsvirkninger som slett ikke samsvarer med regjeringspartienes budskap i valgkampen om «vanlige folks tur».
Om ikke regjeringen har tenkt å endre den grunnleggende strømpolitikken, bør de i det minste erstatte strømstøtteordningen med en omfordelende modell.