Intervju

Rapport fra strømmeland

Lydboka vinner terreng. Hva gjør det med litteraturen og den kritiske offentligheten?

Spot(ify) on: I denne illustrasjonen, laget i 1901 eller 1910, kunne man spå at franske skoler ville satse tungt på lydbøker innen år 2000. Ilustrasjon: Jean Marc Cote, alt. Villemard/Wikimedia CommonsSpot(ify) on: I denne illustrasjonen, laget i 1901 eller 1910, kunne man spå at franske skoler ville satse tungt på lydbøker innen år 2000. Ilustrasjon: Jean Marc Cote, alt. Villemard/Wikimedia Commons

Puh! De økonomiske og strukturelle sidene ved lydmediets inntog i litteraturen utgjør en krattskog. Statistikk, lovendringer, tek-optimisme og skrekkscenarier, bransjeinternt stammespråk og juridisk flisespikkeri (tilsynelatende) som kanskje er i ferd med å endevende både litteraturen, ytringsfriheten og demokratiet. Intet mindre! I tillegg kommer en rekke spørsmål: Vil papirboka komme til å forsvinne? Hvordan skal forfattere og forlag tjene penger? Og, på det mer filosofiske plan: Hva gjør lydmediet med leseren? Med oppmerksomheten vår? Hvordan vil lyden forme litteraturen? Hva betyr det egentlig å lytte?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Hva vil kultur­mi­nister Lubna Jaffery?

Nordisk råd

I vår kaotiske verke­legheit må den uregjer­lege skjønn­lit­te­ra­turen også skape tillit.

Essay

Tiltrek­nings­krafta til Cora Sandels Alberte ligg i fridommen ho har som ein utprega litterær figur.