Hender å halde i

Fletta saman: Irene Kinunda Afriyie tenker ofte på korleis det hadde vore om foreldra hennar også hadde kome til Noreg. Fletta saman: Irene Kinunda Afriyie tenker ofte på korleis det hadde vore om foreldra hennar også hadde kome til Noreg.
Vilde Gjerde Lied (tekst og foto), Bergen

Det er eitt ord som har definert livet til Irene Kinunda Afriyie. Ubuntu. Det var det som haldt ho oppe då krigen i den demokratiske republikken Kongo tok foreldra, heimen og landet hennar, det som gav ho styrke i ti år på flukt, og då ho kom til Noreg som 16-åring.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Portrett

Rune Edvardsen er misjons­leder – og sosialist på sin hals

I indi­vi­dua­lismens tid søker Helga Flatland seg til et fellesskap som fungerer: korpset.

Da Monica Goksøyr besøkte Natio­nal­theatret for første gang, innså hun at hun var en fuckings bondeknøl.