Med tarmstrenger og unikt flygel nyskapes Saint-Saëns’ franske senromantikk.
Symponic Poems,
Les Carneval des Animaux,
L’Assassinat du duc de Guise»
Les Siècles, François-Xavier Roth (dir.)
Harmonia Mundi
Det blir alltid spennende når François-Xavier Roth og hans Les Siècles spiller, uansett hva de tar for seg, fordi de går til kildene. Her spiller de instrumenter slik man gjorde det i Paris rundt 1900, som blant anner betyr at de spiller på tarmstrenger.
Allerede abonnent? Logg inn
Open Mike Eagle og Kenny Segal viser tegn på finstemt symbiotisk musikalitet.
Rike barn leker best, eller i hvert fall mest. Men så er ikke hovedproblemet med USAs siste countrypopstjerneskudd at faren hennes er verdens 852. rikeste (ifølge Forbes). Ei heller at gjennombruddshiten til Lefty, «Boston», muligens minner om Noah Kahans «Stick Season». Problemet er hvor middelmådig og generelt dette høres ut, selv med svindyre hjelpere om bord. Eller kanskje nettopp derfor – her er noen på jakt etter hooks og en lyd som slekter på Nashville-versjonen av Taylor Swift, bare veldig mange år senere, i en tid der Swift-popen dukker opp over alt, litt mer vannet ut for hvert forsøk på å gjenskape noe som allerede er gjort.
Womack-familien kjenner soulhistorien som få andre.