«Vi kommer ikke unna behovet for mineraler», kan vi lese i Klassekampen 16. desember. Den som forteller oss dette, er Håkon Knudsen Toven, som titulerer seg som Fagansvarlig for havbunnsmineraler i Offshore Norge.
Offshore Norge er arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for selskaper som driver på norsk sokkel. Denne organisasjonen satser nå fullt ut på to hester samtidig. Den ene hesten heter olje og gass, og her gleder man seg over at investeringsnivået er skyhøyt, stikk i strid med at klimatoppmøtet sier at utvinning av fossile brennstoffer må reduseres kraftig.
Den andre hesten heter grønt skifte, og denne skal satse på havvind og mineraler på havbunnen. At disse tilsynelatende står i motsetning til hverandre, synes ikke å bekymre Offshore Norge, så lenge begge deler kan gi atskillige milliarder i inntekter.
Utsiktene til enorm profitt for private selskaper er sjølsagt ikke det beste argumentet når man skal få støtte i opinionen til ny utvinning, eller som det heter i de kretser – «Social Licence to Operate». Da er det bedre å bruke behovet for mineraler. Det er noe alle ser i sitt daglige liv fra brødkniven til lyset i taklampa, fra sykkelen, bilen eller bussen som tar oss til jobben til mobiltelefonen i jakkelomma.
Her er Offshore Norge helt på linje med Norsk Bergindustri, som gang på gang har kjørt kampanjer for å vise oss hvor viktig mineralutvinning er for vårt daglige liv. I slike kampanjer er eksempla alltid henta fra fornuftig bruk. Når hører vi at det er nødvendig med aluminium og titan for de superrikes privatfly, gull for spekulasjon, nikkel og molybden for opprustning og krig, kobber og sjeldne jordmetall for bitcoinproduksjon? Når hører vi om den bevisste og planlagte produksjonen av dårlige varer som skal gå i stykker så vi må kjøpe nye? Om ressursene til reklame for at vi skal kjøpe ting vi ikke trenger? Dette minner om hva tidligere generalsekretær i Norsk Bergindustri sa: «Så lenge det er etterspørsel, er det behov.»
Innlegget bygger for øvrig på grunntesen at det er typisk norsk å være god, og at vi har strenge krav og derfor kan tillate oss metoder som resten av verden fordømmer. Norge er snart det eneste landet i verden som ønsker å dumpe mer gruveavfall i sjøen og nå utvides dette til områder der vi har enda mindre kontroll med konsekvensene.
Forfatteren av innlegget har tittelen «fagansvarlig». Faget er kommunikasjon – eller hvordan selge inn et svart budskap som grønt. Spørsmålet er da hvorfor Klassekampen velger å la Offshore Norge få gratis annonseplass kamuflert som et debattinnlegg.