«Jeg gir deg herved tilbake Simone Veil-prisen, for den er uansett tilgriset med blod».
Slik innleder den fransk-marokkanske journalisten Zineb El Rhazoui sin kraftige reaksjon på en nyhet som denne uka har fått oppmerksomhet både i og utenfor Frankrike: beskjeden om at hun må levere tilbake den høythengende Simone Veil-prisen hun fikk i 2019.
Rhazoui er kjent for å tidligere ha jobbet i det terrorrammede satiremagasinet Charlie Hebdo, og personen hun henvender seg til, er høyrepolitikeren Valérie Pécresse. Pécresse er president for den franske hovedstadsregionen Île-de-France, tidligere presidentkandidat og en av fransk politikks mange islam- og innvandringskritiske stemmer. Nylig tok hun til orde for at antallet sosialboliger må kuttes «for å forhindre islamisme».
Søndag skapte Pécresse nye overskrifter, da hun inndro Rhazouis utmerkelse. Simone Veil-prisen går hvert år til «en spesielt fortjenstfull kvinne» i Île-de-France, «som inkarnerer arven» til den kjente franske juristen, feministen og aktivisten.
Nazi-paralleller
Kontroversen er typisk for vår tid: Den utspiller seg på X, dreier seg om hvordan man snakker om krigen på Gaza, vekker sterke følelser og resulterer i krav om reprimander.
Fredag 9. desember delte Rhazoui en melding skrevet av en amerikansk, jødisk aktivist ved navn Benjamin Rubenstein på X. «Sionistene har perfeksjonert folkemordets vitenskap», skrev han: «De har forbedret nazi-modellen». Meldingen sammenlikner «sionistene» med «nazistene» og sier at førstnevnte vil utrydde palestinerne, mens nazistenes ville utrydde jødene. Vedlagt ligger fire fotografier av Arbeit macht frei-portalen inn til Auschwitz, Israels mur, Hitler og Netanyahu.
Simone Veils barnebarn, Aurélien Veil, reagerte kraftig på X. Han minnet om at hans bestemor, som var av jødisk avstamning og overlevde holocaust, kjempet mot «bagatellisering av nazistenes folkemord». Han konstaterte at Rhazoui har ytringsfrihet, men ba regionpresident Pécresse gripe inn.
Som sagt, så gjort. Pécresse rykket ut i sosiale medier og sa at prisen, som Rhazoui fikk for «sitt mot og sin kamp mot islamisme», inndras. Ifølge politikeren skyldes det journalistens «seinere uttalelser vedrørende de tragiske hendelsene som har utspilt seg i Israel og de palestinske områdene siden 7. oktober – inkludert republiseringen av en parallell mellom Auschwitz og det israelske motangrepet mot Hamas’ terrorister i Gaza». Pécresse utdypet ikke hvilke andre uttalelser hun sikter til, men kalte meldingen opprørende, sjokkerende og dypt sårende for holocaust-overlevende.
Det fikk eks-prisvinneren til å se rødt og svare med et fem sider langt brev. Der skriver Rhazoui at meldingen hun delte, var skrevet av en jøde som simpelthen fordømmer «Netanyahu-regjeringens folkemordpolitikk mot Gaza» og dessuten omfavner en tostatsløsning – og avviste overfor Pécresse at meldingen «benekter grusomhetene begått av nazistene under holocaust, slik du hevder».
Om det skal være slik at hun hedres for sitt «engasjement for ytringsfrihet» kun når hun «kritiserer muslimsk ekstremisme» og ikke «jødisk ekstremisme eller annen hatefull ideologi», konstaterte Rhazoui, kan det være det samme:
«Om Simone Veil-prisen betyr at man kun kan opprøres av de uskyldige ofrene den 7. oktober, men ikke den 8. oktober, 9. oktober, 10. oktober, 11. oktober og fram til i dag … vel, da vil jeg ikke ha den».
Svært islamkritisk
Rhazoui har lenge vært kontroversiell i Frankrike. I 2015 var den selverklærte ateisten en av de overlevende fra Charlie Hebdo-terroren, fordi hun var bortreist – men egentlig var hun et av terroristenes hovedmål, grunnet sin kritikk av islam. Siden har hun levd med dødstrusler og streng politibeskyttelse.
Rhazoui forsvant likevel ikke fra fransk offentlighet, men har markert seg i landets betente islam- og innvandringsdebatt.
Da hun sluttet i Charlie Hebdo i 2016, gikk hun blant annet fordi hun mente satireavisa lot seg «diktere av islamister». Det provoserte mange i et land der mange mener «Charlie» ikke akkurat tar i islam med silkehansker. Og ved å kalle islamofobi et «semantisk knep» og skrive bøker som «Hvordan ødelegge islamistisk fascisme», har hun lenge blitt kritisert fra venstre, omfavnet av Frankrikes mest innbitte islamkritikere – og selv blitt stemplet som en nyttig idiot for ytre høyre, selv om hun i fjorårets presidentvalg gikk ga sin «aktive støtte» til Macron.
To tanker i hodet
Den opphetede debatten om Simone Veil-prisen har utspilt seg i sosiale medier, men 22. november, kort tid før Rhazoui fikk prisen inndratt, ble hun intervjuet om engasjementet for Palestina-saken av det venstrekonservative tidsskriftet Marianne. Der forteller hun om hvordan hun i 2009, før hun jobbet for Charlie Hebdo, dekket Israels daværende krig mot Gaza.
«Det var det mest skremmende jeg noen gang har vært vitne til», sier Rhazoui om erfaringen.
I intervjuet sier hun at hun står opp for palestinerne og protesterer mot dehumanisering og det hun kaller et pågående folkemord, fordi hun ser det som sin menneskelige plikt. Når magasinet spør hva Rhazoui nå akter å gjøre med sine «gamle kamper», svarer hun med et spørsmål:
«Må jeg minne deg om at det ikke er uforenelig å bekjempe islamisme og forsvare palestinske rettigheter?».
Ukeavisa konfronterer henne med at hun midt oppi denne polemikken, både har fått støtte fra folk som inntil nylig var hennes argeste kritikere, og at hun selv har delt en melding på X fra en slik rak motsetning av henne selv – den venstreradikale politikeren David Guiraud.
«Det er ikke uforenlig å bekjempe islamisme og forsvare palestinske rettigheter.»
— Zineb El Rhazoui, fransk debattant
«For vår kollektive intelligens skyld, bør vi virkelig bryte med denne idiotiske praksisen der vi dømmer hverandre nord og ned ut fra ‘likes’ og delte Twitter-meldinger», svarer Rhazoui.
Uant skjebnefellesskap
Samtidig som ordkrigen om inndragelsen av Simone Veil-prisen utspilte seg på X, oppsto det denne uka et noe uventet skjebnefellesskap mellom den hardnakkede fransk-marokkanske islam-kritikeren og den russisk-amerikanske journalisten og forfatteren Masha Gessen. På samme plattform lot folk seg provosere av at nok en «pris-kansellering» med Palestina-tema så ut til å være i emning.
Fredag skulle nemlig Gessen, en kjent Putin-kritiker, motta Hannah Arendt-prisen for politisk tenkning i Bremen i Tyskland. Årets prisvinner var allerede annonsert i august, men Heinrich Böll-stiftelsen, en stiftelse knyttet til Tysklands grønne parti som er med på å dele ut prisen, reagerte kraftig på et essay Gessen hadde på trykk i The New Yorker 9. desember. Der sammenliknet hen Gaza med en jødisk getto og at denne «gettoen er i ferd med å bli likvidert».
Den tyske stiftelsen rykket ut og konstaterte at «denne uttalelsen er uakseptabel» og varslet at de ikke vil være til stede når prisen overrekkes i dag, en dag forsinket. Flere har påpekt av Gessen ikke er kansellert, fordi hen fremdeles skal tildeles prisen, men flere forfattere og kommentatorer har – i stor grad på nettopp plattformen X – refset stiftelsens vurdering. Flere har påpekt at Hannah Arendt, som prisen er oppkalt etter, selv kritiserte sionismen skarpt og trakk paralleller fra Nazi-Tyskland til Israels behandling av palestinerne.
– Maskefall
Det samme gjelder Simone Veil, som heller ikke var noen tilhenger av sionismen. Dette har blitt påpekt i diskusjonen som har rast om Simone Veil-prisen i Frankrike.
Selv peker Zineb El Rhazoui i intervjuet med Marianne på det hun mener er avslørende dobbeltmoral. Der sa hun i november – før hun ble fratatt prisen – at hun nå under Gaza-krigen «definitivt har oppdaget» hvordan «mange såkalte allierte i min kamp for frihet, i realiteten ikke er mer enn kyniske opportunister».
En av dem viste seg å være Valérie Pécresse. Etter at Rhazoui bare noen uker seinere ble fratatt Simone Veil-prisen, skrev Rhazoui i sin fem sider lange forsvarstale til høyrepolitikeren at «ved å frata meg denne prisen, faller bare din egen maske».
«Jeg lar historien få dømme deg», avslutter Rhazoui.