Ideer

Amerikansk modernitet

I mange år holdt de internasjonale stjerne­arkitektene seg unna Oslo. USAs ambassade­bygning var et tidlig unntak.

Kåre Bulie
VARM INNVENDIG: Ambassadens eksteriør er kjennetegnet av hjørnenes vinkler, men inni både var og er bygningen temperert med varmt tre. Bildet er fra åpningsåret – 1959. Begge foto: Teigens fotoatelier / Dextra Photo / Norsk Teknisk MuseumVARM INNVENDIG: Ambassadens eksteriør er kjennetegnet av hjørnenes vinkler, men inni både var og er bygningen temperert med varmt tre. Bildet er fra åpningsåret – 1959. Begge foto: Teigens fotoatelier / Dextra Photo / Norsk Teknisk Museum

Da Berent Moe i 1959 hilste den finsk-amerikanske arkitekten Eero Saarinens nye ambassadebygning i Oslo velkommen i tidsskriftet Byggekunst, var det med en konklusjon som på samme tid hedret gjesten fra den store verden og på diskré vis kritiserte vertskapet: «Oslo har igjen fått en severdighet å by på.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Kulturtirsdag

30 år etter at «Naiv. Super» kom ut, har Erlend Loes gjen­nom­brudd sjarmen i behold.

Bøker

Har forfat­tar­stjerna stole livet til ein Hollywood-kjendis?

Medier

Nettavisa Altinget avvikles bare måneder etter at JP/Politiken tok over som eier. Det fantes ikke marked for et slikt konsept i Norge, mener medie­fors­ker.