Ideer

Amerikansk modernitet

I mange år holdt de internasjonale stjerne­arkitektene seg unna Oslo. USAs ambassade­bygning var et tidlig unntak.

Kåre Bulie
VARM INNVENDIG: Ambassadens eksteriør er kjennetegnet av hjørnenes vinkler, men inni både var og er bygningen temperert med varmt tre. Bildet er fra åpningsåret – 1959. Begge foto: Teigens fotoatelier / Dextra Photo / Norsk Teknisk MuseumVARM INNVENDIG: Ambassadens eksteriør er kjennetegnet av hjørnenes vinkler, men inni både var og er bygningen temperert med varmt tre. Bildet er fra åpningsåret – 1959. Begge foto: Teigens fotoatelier / Dextra Photo / Norsk Teknisk Museum

Da Berent Moe i 1959 hilste den finsk-amerikanske arkitekten Eero Saarinens nye ambassadebygning i Oslo velkommen i tidsskriftet Byggekunst, var det med en konklusjon som på samme tid hedret gjesten fra den store verden og på diskré vis kritiserte vertskapet: «Oslo har igjen fått en severdighet å by på.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Kulturtirsdag

Også signaturer med profes­sor­tittel og sepa­rat­ut­stilling på Nasjo­nal­mu­seet bak seg kan dukke opp i bitte små kunst­ner­drevne gallerier.

Film

Doku­men­tar­filmen «Naza» hylles verden over. Men svensk kritiker tror antise­mitter gleder seg til å bruke den i propa­gan­daen sin.

Medier

Dårlig nytt for avisa: Fortviler over regje­ringens endringer