Ideer

Amerikansk modernitet

I mange år holdt de internasjonale stjerne­arkitektene seg unna Oslo. USAs ambassade­bygning var et tidlig unntak.

Kåre Bulie
VARM INNVENDIG: Ambassadens eksteriør er kjennetegnet av hjørnenes vinkler, men inni både var og er bygningen temperert med varmt tre. Bildet er fra åpningsåret – 1959. Begge foto: Teigens fotoatelier / Dextra Photo / Norsk Teknisk MuseumVARM INNVENDIG: Ambassadens eksteriør er kjennetegnet av hjørnenes vinkler, men inni både var og er bygningen temperert med varmt tre. Bildet er fra åpningsåret – 1959. Begge foto: Teigens fotoatelier / Dextra Photo / Norsk Teknisk Museum

Da Berent Moe i 1959 hilste den finsk-amerikanske arkitekten Eero Saarinens nye ambassadebygning i Oslo velkommen i tidsskriftet Byggekunst, var det med en konklusjon som på samme tid hedret gjesten fra den store verden og på diskré vis kritiserte vertskapet: «Oslo har igjen fått en severdighet å by på.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Essay

Om avlæring, nærvær og indre grådighet hos Edvard Munch og Lars von Trier.

Medier

NRK og DR har fjernet doku­men­tar­se­rier fra nettsidene sine. Årsaken er frykt for at KI-verktøy kan avsløre identi­teten til sårbare kilder.

Kulturuka

Helsing frå ei heilt normal kvinne i 30-åra som forsøker å nyte årstida medan verda raknar.