Debatt

Snøfnugg

I dag snør det lett, med få, men ganske store snøfnugg, tydelig definert mot himmelen. I mørket kom de dalende, lysende, stille. Jeg tenkte at de var små barn drept i krig. Unike og perfekte, med en fred over seg i sterk kontrast til virkeligheten de forlot. Det var fint å se dem sånn. Å lulle seg inn i en alternativ virkelighet et øyeblikk. Jeg har ingen religion å trøste meg med, har aldri hatt behov for det, men nå er verden et så rystende sted at jeg håper på det jeg ikke tror. Jeg prøvde å telle snøfnuggene, og til min overraskelse var de ikke flere enn at jeg kunne få en viss oversikt. De var mange, men – i det øyeblikket jeg telte – ikke flere enn antallet drepte barn på Gaza. Ni tusen snøfnugg er mulig å telle. Den neste tanken var: Er de virkelig så mange? Der de dalte så sakte og stille, alle disse barna, så mange at de faktisk kunne være snøfnuggene som falt rundt meg denne morgenen i desember.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.