Det er ingen urimelig tanke at den kristne misjonen i Skandinavia mot slutten av vikingtiden ikke bare kom fra sør og vest, men også østfra. Forbindelsene østover er jo tydelige, det være seg til Gardarike eller til Konstantinopel. Bør det ikke ha vært en bevegelse også i motsatt retning – i form av østkirkelig påvirkning i Norge og Sverige?
Innflytelse fra øst?
Ekko fra Bysants
