Kommentar

Livsfriser og døds­variasjoner

Jon Fosses dramatikk har åpnet for utallige tolkninger. Det interessante er hvor ulike de er.

Én versjon: Bildet er fra Det Norske Teatrets oppsetning av «Sterk vind», med Jan Grønli, Anne Marit Jacobsen og Jon Bleiklie Devik i rollene. Foto: Pernille SandbergÉn versjon: Bildet er fra Det Norske Teatrets oppsetning av «Sterk vind», med Jan Grønli, Anne Marit Jacobsen og Jon Bleiklie Devik i rollene. Foto: Pernille Sandberg

Selv om «Septologien» trolig var tungen på vektskålen, var det som dramatiker Jon Fosse brøt gjennom internasjonalt, mer enn 20 år før Nobelprisen. «Nokon kjem til å komme» av den franske regilegenden Claude Régy, og «Namnet», i regi av Thomas Ostermeier, det nye stjerneskuddet i tysk teater, dannet opptakten til en Fosse-bølge i europeisk teater, og Fosse ble etter hvert et globalt fenomen, med festivaler i Russland, Kina, og endelig Norge.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Kommentar

Skole­ned­leg­gel­sene i Bergen viser at kortsik­tige tiltak kan få langsik­tige følger.

Hva har kleine sms-meldinger i offent­lig­heten å gjøre?

Festi­vald­re­peren