Selv om «Septologien» trolig var tungen på vektskålen, var det som dramatiker Jon Fosse brøt gjennom internasjonalt, mer enn 20 år før Nobelprisen. «Nokon kjem til å komme» av den franske regilegenden Claude Régy, og «Namnet», i regi av Thomas Ostermeier, det nye stjerneskuddet i tysk teater, dannet opptakten til en Fosse-bølge i europeisk teater, og Fosse ble etter hvert et globalt fenomen, med festivaler i Russland, Kina, og endelig Norge.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
