Utallige ganger har jeg hørt adopterte beskrive sitt eget liv som at de har «vunnet i lotto». De uttrykker at de føler seg heldige og er takknemlige som har fått komme til Norge. Det er mye som tyder på at denne takknemligheten er tillært. Fra vi er små barn blir vi fortalt at vi hadde hatt et dårligere liv om vi hadde blitt værende igjen i våre fødeland. Vi får høre at vi hadde vært foreldreløse, uten familie og uten fremtid i et fattig og farlig land.
Myten om den adopterte som heldig, er en rasistisk forestilling bygd på norsk fortreffelighet. For oss er den et fengsel.
Takknemlighetsgjelden
