Essay

Størst med Mahler

Leonard Bernstein var i sin tid både tv-kjendis og musikalfornyer, men mest av alt var han dirigent.

LEONARD BERNSTEIN: Født i 1918. Foto: Susesch Bayat/DGLEONARD BERNSTEIN: Født i 1918. Foto: Susesch Bayat/DG

Filmen om Leonard Bernstein – «Maestro» – har kinopremiere i dag, og fra 20. desember ser du den på Netflix. Kontroversiell, karismatisk og skrullete: den amerikanske dirigenten Bernstein er godt tema for en spillefilm. Men personligheten til side, kan hans kunstneriske arv sammenfattes av tre hovedpunkter: Han skrev et nasjonalepos og fornyet musikalsjangeren med «West Side Story» i 1957. Gjennom pedagogiske tv-programmer gjorde han klassisk musikk til allemannseie i Big Mac’ens land, noe vi ennå nyter godt av i videodelingskanaler. Men der han loddet aller dypest, der han har knadd, skåret, forstørret, forstyrret og vist fram ukjente aspekter av den klassiske kanons rikeste verker, er som dirigent.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.