Regjeringens planer om gruvedrift på havbunnen får bunnkarakter av tidligere klima­minister Vidar Helgesen – nå nyslått havsjef i FN.

Advarer mot mineraljakt

HAVETS MANN: Vidar Helgesen var klimaminister mellom 2015 og 2018 i Erna Solbergs regjering. Nå skal han bli havsjef i FN. Her fra en pressekonferanse i 2017. Foto: Tom Henning Bratlie

Vidar Helgesen, tidligere klima- og miljøminister for Høyre, har fått jobb som leder av FNs internasjonale havkommisjon (IOC). Det er FNs spesialiserte organ for havforskning og havforvaltning.

Til Klassekampen forteller Helgesen at han i ansettelsesprosessen fikk flere spørsmål om en pågående sak i Norge: regjeringens planer om å lete etter og utvinne mineraler på havbunnen.

– Det vekker stor oppmerksomhet i verden, det som nå skjer. Da jeg fikk spørsmål om hva jeg selv mente, kunne jeg bare slå fast at jeg ikke sto på den norske regjeringens linje i denne sammenhengen, sier han.

Mener det må forskes mer

Helgesen sier han er enig med alle dem som mener det må forskes mye mer før det eventuelt kan åpnes for å drive gruvedrift i havdypet. Dette er standpunktet til en rekke ledende forskningsmiljøer, inkludert Miljødirektoratet.

– Dette er områder som ikke bare har mineraler, men også ekstremt sjelden biodiversitet. Dette er steder der det er liv som ikke trenger sollys. Covid-19-tester baserer seg på genetisk materiale fra de samme områdene. Og det er utrolig mye vi ikke vet om hvordan ting henger sammen der nede, sier Helgesen.

I sommer gikk ledende havforskere fra hele Europa ut i en felles uttalelse og advarte mot de alvorlige konsekvensene gruvedrift på havbunnen kan få for marine økosystemer. De ber om stans i all jakt på mineraler på havbunnen inntil det er forsket mer på konsekvensene av dette.

– Dette er veldig entydig fra forskningshold. Og det er mange regjeringer og selskaper som også er veldig tydelige på dette, sier Helgesen.

Helgesen var klima- og miljøminister fra 2015 til 2018 i Erna Solbergs regjering. Etter at han gikk av som statsråd, ledet han arbeidet med Havpanelet fra Utenriksdepartementet, fram til han ble ansatt som direktør i Nobelstiftelsen.

– Vi var veldig tydelige i våre konklusjoner på viktigheten av å være forsiktig når det gjaldt havbunnsmineraler, og av behovet for mer kunnskap, sier han.

Frynsete grønn profil

Helgesen, som begynner i den nye FN-jobben i mars, mener Norges profil som «grønt foregangsland» har fått noen skudd for baugen de siste årene.

– Den grønne profilen blir jo mer og mer frynsete i kanten, kan man si. Jeg er ikke på klimatoppmøtet, men hører fra flere andre at det er noe helt annet å sitte i forhandlingsrommene og være norsk nå.

– Utviklingen går jo nå utrolig raskt i mange land. Energikrisa har ført til en akselerering av grønn industriutvikling og rein energi i EU. Norge blir jo ikke ansett for å ligge i front der, akkurat.

Mener du at Høyre førte en bedre klimapolitikk i regjering enn det Ap og Sp gjør i dag?

– Jeg mener det, ja. Fordi begrensningene Senterpartiet legger på klimapolitikken, er sterkere enn det Frp gjorde. Og jeg mener at det også er åpenbart at LO ikke er på samme sted som de var under Gabrielsen. Så er det mye å si om Høyre og høyresida i klimapolitikken, men vi fikk i hvert fall gjennom at vi skulle integrere oss i EUs klimapolitikk. Det har stor betydning, for det gjør at Norge forplikter seg på et annet nivå enn tidligere.

Mineralfrie batterier

EU har tidligere tatt til orde for å forby gruvedrift på havbunnen inntil det er kommet mer kunnskap. Frankrike ønsker et forbud, mens over 20 land, inkludert Spania, Tyskland, Sverige, Storbritannia, Chile, og Brasil alle vil ha variasjoner av et moratorium, altså en pause, inntil mer kunnskap er på plass.

Den norske regjeringen mener imidlertid at havbunnsmineraler kan bli «et nytt industrieventyr», som olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) har kalt det.

Ettersom samfunnet elektrifiseres stadig mer, øker også etterspørselen etter mineraler og sjeldne jordarter. Ifølge Oljedirektoratet er det flere millioner tonn kobber, sink, kobolt og andre mineralressurser på norsk sokkel. Å utvinne disse kan bety store inntekter.

Men at verden har et åpenbart behov for mineraler, mener Helgesen at ikke er et godt nok argument for å åpne sokkelen for gruvedrift nå.

– Det er jo også et argument for at man bør lytte på forskningen og få mer kunnskap. For bare noen uker siden kom den svenske batteriprodusenten Northvolt med en nyhet om et nytt gjennombrudd i batteriteknologien, der de kan lage batterier helt uten disse mineralene, altså uten litium. Det vil sikkert ta tid før disse er på markedet, men havbunnsmineraler vil også ta lang tid.

Føre-var tilnærming

Stortingets energi- og miljø­komité sitter i disse dager og behandler regjeringens stortingsmelding om havbunnsmineraler. De skal avgi sin innstilling i saken 19. desember.

I stortingsmeldingen skriver Olje- og energidepartementet at de er enige i at det må samles inn mer kunnskap før industrielle aktører kan søke om å få godkjent et utvinningsprosjekt.

«Inga utvinning vil bli godkjend med mindre rettshavaren kan godtgjere at planlagd utvinning kan skje på ein berekraftig og forsvarleg måte», står det i meldingen.

Energiminister Terje Aasland hadde ikke besvart Klassekampens henvendelse da denne avisa gikk i trykken i går.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har tidligere uttalt til NRK at før et selskap får en eventuell godkjenning av å utvinne mineraler, må det dokumenteres at det kan skje på en forsvarlig og bærekraftig måte, og at «hele prosessen skal ta utgangspunkt i en skrittvis og føre-var tilnærming».