Plyndringen av Konstantinopel

Kaos, intriger og korrupsjon førte til at korsfarere etterlot Middelhavets største by som en rykende ruinhaug i 1204.

Christine Amadou (Professor ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo)4. des. 2023

Plyndring og ødeleggelse: Korstoget som skulle gått til Egypt endte med å vende østover – og ble dermed rettet mot andre kristne. Her maleriet «Korsfarerne inntar Konstantinopel». Illustrasjon: Eugène Delacroix, 1840Plyndring og ødeleggelse: Korstoget som skulle gått til Egypt endte med å vende østover – og ble dermed rettet mot andre kristne. Her maleriet «Korsfarerne inntar Konstantinopel». Illustrasjon: Eugène Delacroix, 1840

Det kan ta tid å beklage, og enda lengre tid å tilgi. I 1204 plyndret og ødela venetianske sjøfolk og korsfarere fra hele Europa Konstantinopel. I 2001 reiste pave Johannes Paul 2. til Hellas og ba den greske patriarken om tilgivelse for den katolske kirkens overgrep mot den bysantinske hovedstaden. Først tre år senere, altså 800 år etter at hendelsene fant sted, godtok patriarken av Konstantinopel pavens unnskyldning. Intervallene i denne prosessen gjenspeiler uforsonligheten og splittelsen som plyndringen av Konstantinopel førte til.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Det er 800 år siden Frans av Assisi døde, men hans radikale Kristus-­et­ter­føl­gelse har fått fornyet aktualitet.

Kerdîrs innskrift var et vitnesbyrd om den rette tro.

Den rettfer­dige Virâz dro til det hinsidige for å be om råd, og fikk se hvordan sjelene belønnes og straffes.

Det er 800 år siden Frans av Assisi døde, men hans radikale Kristus-etterfølgelse har fått fornyet aktualitet.

Den rettferdige Virâz dro til det hinsidige for å be om råd, og fikk se hvordan sjelene belønnes og straffes.