Kringla heimsinsKorstog

Plyndringen av Konstan­ti­nopel

Kaos, intriger og korrupsjon førte til at korsfarere etterlot Middelhavets største by som en rykende ruinhaug i 1204.

Christine Amadou (Professor ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo)
Plyndring og ødeleggelse: Korstoget som skulle gått til Egypt endte med å vende østover – og ble dermed rettet mot andre kristne. Her maleriet «Korsfarerne inntar Konstantinopel». Illustrasjon: Eugène Delacroix, 1840Plyndring og ødeleggelse: Korstoget som skulle gått til Egypt endte med å vende østover – og ble dermed rettet mot andre kristne. Her maleriet «Korsfarerne inntar Konstantinopel». Illustrasjon: Eugène Delacroix, 1840

Det kan ta tid å beklage, og enda lengre tid å tilgi. I 1204 plyndret og ødela venetianske sjøfolk og korsfarere fra hele Europa Konstantinopel. I 2001 reiste pave Johannes Paul 2. til Hellas og ba den greske patriarken om tilgivelse for den katolske kirkens overgrep mot den bysantinske hovedstaden. Først tre år senere, altså 800 år etter at hendelsene fant sted, godtok patriarken av Konstantinopel pavens unnskyldning. Intervallene i denne prosessen gjenspeiler uforsonligheten og splittelsen som plyndringen av Konstantinopel førte til.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kringla heimsins

Thomas Reinertsen Berg

Alfonso Sikleren og Charles den feite: Det er ikke bare bare å få tilnavn som konge

Frans-Arne Stylegar

Selv om anlegget ligger på et gravfelt, er det neppe et gravminne.

Frans-Arne Stylegar

Gravhau­gene gir ettertiden et innblikk i kontakten mellom Skandi­navia og konti­nen­tal-Europa.