– Jeg håpte å finne et hjem og å finne trygghet. Det fant jeg i Berlin.
Slik beskriver Udi Raz, som er oppvokst i Israels tredje største by Haifa, sitt møte med den tyske hovedstaden i 2012. Både da og nå tilhører hun to utsatte minoriteter.
– I Berlin følte jeg meg veldig trygg som jødisk. Jeg følte at politikerne tok sitt ansvar for å beskytte oss jøder på alvor. Og jeg følte meg også beskyttet som skeiv, sier Raz over telefon fra Berlin.
En titt på 36-åringens sosiale medier viser at Raz bryter normer både hva gjelder kjønnsuttrykk og det som er det dominerende synet på Israel/Palestina-konflikten i Tyskland. Raz har kanskje det mange ser som mannlige trekk, men omtaler seg selv som «hun». Og hun er israelsk og jødisk, men er – i motsetning til Tysklands styresmakter og hovedstrømsmedier – sterkt kritisk til dagens Israel.
– Amnesty i ryggen
Som styremedlem i den jødiske fredsorganisasjonen Jüdische Stimme kjemper Raz for palestinernes rettigheter og har den siste tida deltatt i flere demonstrasjoner i Tyskland. Som Klassekampen tidligere har omtalt, har flere demonstrasjoner blitt forbudt og aktivister arrestert.
Å være jødisk og samtidig kjempe for et fritt Palestina bør være uproblematisk i dagens Tyskland, mener Raz – men har den siste tida fått kjenne på at det ikke er rom for det.
25. oktober fikk hun sparken fra Jødisk Museum i Berlin, hvor hun siden i vår har jobbet som guide. Årsaken var ifølge Raz at hun kalte Israels framferd på Vestbredden for apartheid.
– Jeg har utelukkende brukt dette ordet når jeg har snakket om Vestbredden, understreker hun.
– Der er realiteten at jøder og ikke-jøder har ulike veier, byer, lover og ulik tilgang til vann, elektrisitet og alle mulige statlige fasiliteter. Én befolkning lever under den israelske statens lover, mens den andre lever under Israels militære lover.
Raz forklarer at hun på omvisningen deler av egne erfaringer. Én av installasjonene dreier seg om jøder, Israel og Tyskland etter 1945 – og hvor mangfoldig denne folkegruppa er.
– Som jødisk israeler som har flyttet til Tyskland, er jeg et godt eksempel på hvordan disse kategoriene er sammenvevde, sier Raz.
Hun understreker imidlertid at det når det gjelder bruken av ordet apartheid, er hun langt ifra aleine om å benytte begrepet for å beskrive situasjonen på Vestbredden.
– Menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International har fastslått at apartheid er uttrykket som best beskriver situasjonen der, konstaterer hun.
I 2022 slo Amnesty International fast at «Israel påtvinger et system med undertrykkelse og dominans mot palestinere på tvers av alle områder under deres kontroll». Ifølge organisasjonen er det klart at «jødiske israelere får fordeler» på Vestbredden og at det «tilsvarer apartheid, som er forbudt i internasjonal lov».
Kalt «Israel-hater»
Museets utdanningsdirektør var med som «flue på veggen» under omvisningen den 25. oktober. Etterpå ble Raz kalt inn på teppet. Men guiden ventet ikke å miste jobben, for omvisningen med skoleelever i 15–16-årsalderen hadde endt med applaus.
– På den ene sida, sa museets undervisningsdirektør, får omvisningene mine mye ros. Men på den andre sida, sa hun, hadde jeg brukt ordet «apartheid» igjen. Derfor kunne de ikke lenger booke meg for omvisninger, forteller Raz.
Guiden fortalte om avskjedigelsen på sin Instagram-profil. Det plukket den tyske tabloidavisa Bild opp, og to dager etter trykket de en sak med stikktittelen «Han snakket om ‘apartheid’».
«Skandale på omvisningen! Jødisk museum sparker ut Israel-hater», lød overskriften i det som etter opplag regnes som Europas største avis.
«Udi Raz har brukt guidede turer til å konfrontere besøkende med personlige politiske synspunkter», var kommentaren fra museets talsperson i saken, der det svart på hvitt står at årsaken til avskjedigelsen var at Raz hadde «omtalt Israel som et apartheidregime».
Museet var eneste kilde i saken.
– Jeg ble aldri kontaktet av avisa, sier Raz om saken der hun ble omtalt med fullt navn.
Lagde avtale
I artikkelen viser Jødisk Museums talsperson til en avtale mellom partene. For Klassekampen legger Raz selv fram en skriftlig overenskomst i en e-postutveksling fra i sommer. Avtalen handler om når og hvordan Raz kunne bruke begrepet «apartheid».
– Vi ble enige om at jeg kun kunne snakke om apartheid med grupper som kunne forstå hva begrepet betyr og forstå den relevante diskursen rundt.
Raz mener dette uten tvil gjaldt gruppa hun guidet 25. oktober. Men der er Jødisk Museum uenig.
«Udi Raz brukte begrepet ‘apartheid’ utenfor konteksten til det spesifikke temaet på omvisningen», skriver en pressetalsperson i en e-post når Klassekampen tar kontakt.
Ifølge museet tok ikke Raz «kunnskapsnivået til den respektive gruppa i betraktning, og sørget ikke for at gruppa ble presentert for ulike perspektiver på dette spørsmålet eller at gruppa var i stand til å oppnå en helhetlig forståelse av perspektivene på temaene».
Pressetalspersonen skriver at Raz «gjentatte ganger brukte guidede turer for å konfrontere besøkende med personlige politiske synspunkter» og påla museumsgjestene «egne synspunkter» under sine omvisninger.
Raz kaller museets tilsvar for «hjerteskjærende lesning».
«Å stemple de jødene som ønsker å få slutt på et folkemord, er i seg selv antisemittisk.»
— Udi Raz, aktivist
– Det er synd at Jødisk Museums standard er å stilne og marginalisere jødiske stemmer som ønsker å søke en felles palestinsk-jødisk framtid basert på demokratiske verdier, likhet og empati, sier hun.
Siden Raz jobbet for museet på en frilanskontrakt, kunne hun sies opp umiddelbart og få sine planlagte omvisninger kansellert, uten forklaringer.
– Men i dette tilfellet insisterte museet på å gi en forklaring, og det synes jeg er interessant.
Kansellering
Avskjedigelsen fra museet er det som personlig har rammet Raz mest direkte, men den jødiske palestinaaktivisten understreker at hun ikke ser på dette som en isolert hendelse.
Omtrent samtidig som at hun mistet jobben, ble et arrangement ved den venstreorienterte kulturscenen Oyoun forsøkt avlyst fordi organisasjonen hennes, Jüdische Stimme, skulle markere sitt 20-årsjubileum og holde en minnestund.
– Vi ville komme sammen for å sørge over våre venner og familier i Israel og i Gaza, sier Raz om arrangementet, som ble gjennomført 4. november.
Flere lokalpolitikere i Berlin, både fra De Grønne og fra Kristendemokratene, gikk både i forkant og etterkant hardt ut mot Oyoun og krevde at arrangementet skulle avlyses.
– De kaller oss antisemittiske, sier Raz.
– Hvorfor kaller politikere en jødisk organisasjon for antisemittisk?
– Fordi vi ikke anser boikottbevegelsen BSD for antisemittisk, og fordi vi er antisionistiske, svarer Raz og viser til at den tyske Forbundsdagen i 2019 vedtok en omstridt resolusjon som fastslår at BDS og antisionisme er å anse som antisemittisme. BDS står for boikott, sanksjoner og deinvestering som tiltak mot Israel.
Om Forbundsdagens resolusjon sier Raz:
– Det er en myk lov. Den er ikke juridisk bindende. Men den har funnet veien inn i nesten enhver statlig institusjon her, og det er det som er så skremmende.
21. november ble det kjent at Berlins delstatsregjering gjør sine trusler til virkelighet: Oyoun fratas all offentlig finansiering umiddelbart.
«Vi er tomme for ord og fortsatt i sjokk», skrev kulturscenen på Instagram, og kunngjorde at stedet stenges innen en måned. Raz sier hun er skuffet, som aktivist og som jødisk. Hun mener tyske styresmakter bruker anklager om antisemittisme på en feilaktig og farlig måte.
– Antisemittisme er et reelt problem. Det eksisterer i disse politikernes partier; det finnes overalt. Å stemple de jødene som ønsker å få slutt på et folkemord – ja, jeg bruker det ordet – er i seg selv antisemittisk, sier hun oppgitt.
– Jeg er rasende over å se hvordan dette begrepet blir misbrukt for å rettferdiggjøre palestineres lidelser på Gaza, Vestbredden og også innenfor Israels grenser.