I et svar på min kritikk av Klassekampens prioritering av egne medarbeideres bøker i litteraturdekningen, betoner ansvarlig redaktør Mari Skurdal at disse forfatterne har interessante temaer (Klassekampen 25. november). Det er bare det at interessante temaer finnes overalt i norsk litteratur. Det kan hende at man enkelte år må lete for å finne noe man mener er virkelig bra, men viktige temaer finnes overalt. Hun bruker også formuleringen «[f]lere av utgivelsene [...] omhandler temaer midt i interessefeltet til avisa og leserne». Problemet er at Klassekampen slipper til alle medarbeidernes bøker i spaltene. Og jeg kan ikke gå med på at dette «utgjør en forsvinnende liten del» av anmelderiet, slik Skurdal skriver; denne høsten har det vært svært iøynefallende, flere ganger med to tilfeller i samme avis.
Klassekampens nepotisme
