DebattLitteraturdekning

Klassekampens nepotisme

Arne Borg (Forfatter og musiker)
Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

I et svar på min kritikk av Klassekampens prioritering av egne medarbeideres bøker i litteraturdekningen, betoner ansvarlig redaktør Mari Skurdal at disse forfatterne har interessante temaer (Klassekampen 25. november). Det er bare det at interessante temaer finnes overalt i norsk litteratur. Det kan hende at man enkelte år må lete for å finne noe man mener er virkelig bra, men viktige temaer finnes overalt. Hun bruker også formuleringen «[f]lere av utgivelsene [...] omhandler temaer midt i interessefeltet til avisa og leserne». Problemet er at Klassekampen slipper til alle medarbeidernes bøker i spaltene. Og jeg kan ikke gå med på at dette «utgjør en forsvinnende liten del» av anmelderiet, slik Skurdal skriver; denne høsten har det vært svært iøynefallende, flere ganger med to tilfeller i samme avis.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Harald v (1937-2026)

Til minne om kongen

Du bar en hel nasjon i ditt hjerte. Nå bærer en hel nasjon deg i sitt.

Silje Rebekka Storleer
Arkitektur

Aparte arkitektur

Både Bengt Andersen (19. august) og Tor Inge Hjemdal (24. august) reiser spørsmål i Klassekampen om hva er lav arkitektonisk kvalitet. Dette ut fra at flertallet av befolkningen – og arkitekter – mener at lav arkitekturkvalitet er et problem i Norge. Hjemdal avslutter med at vi bør snakke mer om hva vi synes er dårlig, hva slags steder vi ønsker oss og hva vi vil unngå. I de diskusjoner som forhåpentligvis nå kommer, er det særlig ett tema som jeg synes fortjener oppmerksomhet, nemlig stedstilpasning. Etter å ha deltatt i byggebransjen i mange tiår er mitt inntrykk at flertallet av norske arkitekter sterkt prioriterer et mål om at nye bygg først og fremst skal fremstå som nye, moderne og frakoblet eldre omgivelser.

Oddbjørn Paulsen
Språk

Kongen er død – leve konjunk­tiven!

Hva har kongen og djevelen til felles? Ikke mye kanskje, bortsett fra konjunktiv. Kong Harald Vs bortgang har blåst liv i et gammelt, innarbeidet uttrykk. Flere medier brukte uttrykket «Kongen er død, leve kongen», anført av Dagbladet, som slo det opp over hele forsiden lørdag 29. august. For en språknerd er det morsomt å se hvordan en nærmest utdødd form som konjunktiv har overlevd i mange stående uttrykk. «Leve kongen» er ikke en infinitiv, selv om formen «leve» sammenfaller med infinitiven «å leve». Men hva uttrykker egentlig konjunktiven i dette tilfellet? Dagbladets fotomontasje illustrerer overgangen fra gammel til ny konge. Formen leve kongen uttrykker med andre ord et ønske eller en bønn.

Rune Wikstøl