DebattLitteraturdekning

Klassekampens nepotisme

Arne Borg (Forfatter og musiker)
Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

I et svar på min kritikk av Klassekampens prioritering av egne medarbeideres bøker i litteraturdekningen, betoner ansvarlig redaktør Mari Skurdal at disse forfatterne har interessante temaer (Klassekampen 25. november). Det er bare det at interessante temaer finnes overalt i norsk litteratur. Det kan hende at man enkelte år må lete for å finne noe man mener er virkelig bra, men viktige temaer finnes overalt. Hun bruker også formuleringen «[f]lere av utgivelsene [...] omhandler temaer midt i interessefeltet til avisa og leserne». Problemet er at Klassekampen slipper til alle medarbeidernes bøker i spaltene. Og jeg kan ikke gå med på at dette «utgjør en forsvinnende liten del» av anmelderiet, slik Skurdal skriver; denne høsten har det vært svært iøynefallende, flere ganger med to tilfeller i samme avis.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Palestina

Våpenkvile

Palestinsk barndom eksisterer ikkje lengre. Vi har røva den bort. Det finst ikkje lengre skulefri og leikeplass, berre ruinar og dei ser på meg som støvete grå statuettar i Instagram-feeden min. Dei treng ikkje seie eit ord, for eg veit at dei har rett – vi har gløymt dei, vi har forlatt dei, vi har gitt dei opp. Palestinsk barndom finst ikkje lengre. For kva er vel ein barndom i bur, i teltleir, heilt åleine i verda? Våpenkvile sa vi, men ingen veit lengre kva det betyr, og traumene gir ekko langt inn i framtida.

Karoline Einang
Georgia

Russisk­vennleg tåke­leg­ging

Ragnar Skre har fått tre innlegg mot seg, som alle oppfattar at han formidlar eit russiskpåverka perspektiv både på Ukraina og Georgia. For å avvise dette, skriv han i motinnlegget «Å betvinge virkeligheten» at «Russisk maktbruk er reell. Men kompliserte konflikter kan ikke reduseres til ‘det gode mot det onde’». Igjen: det er ingen konflikt, men krig. Og for dei fleste er ikkje dette meir komplisert enn at vi greier å ta stilling for dei som er offer for russisk imperialisme. I denne konteksten blir Skres bruk av ord som komplisert og komplekst, og understrekinga av at «det finnes andre fortellinger», ei skadeleg tåkelegging av fakta som berre tener Russland. Spør du dei somfår liva sine øydelagt av russisk terrorbombing mot sivile mål, så vil nok dei meine at dette er vondskap sett i system.

Gro Byrkjeland
Ki-briller

Meta­bril­ler og fotoforbud

Debatten går for fullt etter at SV-leder Kjersti Bergstø foreslo å forby de nye «smartbrillene» fra Meta, briller som blant annet kan fotografere og filme det bæreren av brillene til enhver tid ser. Det er en interessant debatt, som imidlertid må føres på riktige premisser. Hvis vi bare tar utgangspunkt i Meta-brillene som et kamera, er det ikke egentlig forskjellig fra mobiltelefoner eller andre dingser vi måtte ta bilder og filme med. I Klassekampen torsdag 2. juli, under tittelen «Forby bildene, ikke brillene», skriver Bjarne Jullum at «Det er ulovlig å filme og fotografere andre mennesker uten samtykke. Det står i loven. Vi trenger ikke en ny lov.» Det er nok ikke helt riktig. Vi har per i dag ingen generell regel som forbyr fotografering eller filming av andre mennesker.

Arne Jensen