DebattLitteraturdekning

Klassekampens nepotisme

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

I et svar på min kritikk av Klassekampens prioritering av egne medarbeideres bøker i litteraturdekningen, betoner ansvarlig redaktør Mari Skurdal at disse forfatterne har interessante temaer (Klassekampen 25. november). Det er bare det at interessante temaer finnes overalt i norsk litteratur. Det kan hende at man enkelte år må lete for å finne noe man mener er virkelig bra, men viktige temaer finnes overalt. Hun bruker også formuleringen «[f]lere av utgivelsene [...] omhandler temaer midt i interessefeltet til avisa og leserne». Problemet er at Klassekampen slipper til alle medarbeidernes bøker i spaltene. Og jeg kan ikke gå med på at dette «utgjør en forsvinnende liten del» av anmelderiet, slik Skurdal skriver; denne høsten har det vært svært iøynefallende, flere ganger med to tilfeller i samme avis.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Litteratur

Hvor faen er integri­teten din, mann?

Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur er fantastisk. På grunn av dem, får alle folkebibliotek og mange skolebibliotek tilgang til mye litteratur de ikke hadde hatt råd til ellers – skjønnlitteratur og sakprosa, norske og oversatte utgivelser. Derfor er det så synd når enkelte velger å bruke kulturrådet som søppeldynge og melde på bøker hvor «Kunstig intelligens» er kreditert som både forfatter og illustratør. Boka jeg snakker om, «Iris», er ei barnebok for målgruppa 3–6 år. Er vi ikke enige om at barn fortjener bedre? Jeg understreker at boka i skrivende stund er til vurdering, ikke innkjøpt. Vi venter altså fortsatt på kulturrådets avgjørelse. Det som likevel forbauser meg mest, er at det er en forfatter som står oppnevnt som redaktør. En vaskeekte forfatter, som har gitt ut flere bøker.

Statsbudsjettet

Løftebrudd?

Regjeringen har vært en ledende aktør i møte oss i funkisbevegelsen, og satte makt bak ord og ledet inkorporeringen av funkiskonvensjonen (CRPD) i fjor. Når den samme regjeringen som har løftet vår gruppe opp – unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer, gir ut en omdiskutert og uambisiøs likestillingsstrategi én uke, og så dette tafatte statsbudsjettet uken etter, blir vi mildt sagt skuffet. Stortinget vedtok i vinter å inkorporere konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser i menneskerettsloven. Regjeringen ga dessuten nylig ut en strategi, som skulle være en likestillingsstrategi for funksjonshemmede. Der trekker de frem flere tiltak som de ønsker å fronte. Universell utforming, økt kompetanse på inkludering i kultur- og fritidsfeltet, bedre utforming av samferdsels- og kollektivtilbud, Varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) og flere hjelpemidler. AP-Regjeringen fremhevet dette som sentrale virkemidler for å forebygge barrierer og gjøre samfunnet mer tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdom.

Nobels fredspris

Nobel: Gaza er et folkemord

Den Norske Nobelkomiteen sa det ikke direkte, men det lå mellom linjene. Israel er skyldig i å begå folkemord i Gaza. I løpet av kort tid – vi snakker minutter – påpekte aviser over hele verden at Navi Pillays arbeid om Gaza var den store nyhetssaken med årets pris. Pillay selv gikk ut offentlig og sa at det var hennes arbeid med Gaza-rapporten som gjorde henne til en fredsprisvinner. FN-rapporten det er snakk om, hvor altså Pillay satt som komitéleder, konkluderte med at Israel var skyldig i fire typer handlinger i Gaza etter folkemordkonvensjonen: (i) å drepe medlemmer av gruppen (ii) å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen (iii) bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis (iv) å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen Intet mindre. Det blir ikke tydeligere enn dette. Kommisjonen konkluderte også at Israels statsminister Prime Minister Benjamin Netanyahu hadde oppildnet til folkemord. Denne anklagen forsterker den tiltalen ICC har tatt ut mot statsministeren.