DebattLitteraturdekning

Klassekampens nepotisme

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

I et svar på min kritikk av Klassekampens prioritering av egne medarbeideres bøker i litteraturdekningen, betoner ansvarlig redaktør Mari Skurdal at disse forfatterne har interessante temaer (Klassekampen 25. november). Det er bare det at interessante temaer finnes overalt i norsk litteratur. Det kan hende at man enkelte år må lete for å finne noe man mener er virkelig bra, men viktige temaer finnes overalt. Hun bruker også formuleringen «[f]lere av utgivelsene [...] omhandler temaer midt i interessefeltet til avisa og leserne». Problemet er at Klassekampen slipper til alle medarbeidernes bøker i spaltene. Og jeg kan ikke gå med på at dette «utgjør en forsvinnende liten del» av anmelderiet, slik Skurdal skriver; denne høsten har det vært svært iøynefallende, flere ganger med to tilfeller i samme avis.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Historie

Mør­stadskat­ten på Rena – om dens mulige opphav

Gjennom flere meldinger og omtale i forskning.no har det kommet frem et vell av opplysninger om et av tidenes mest oppsiktsvekkende myntfunn fra vikingtiden i Norge – på Hedmark, nærmere bestemt i Rena i Åmot kommune. Funnet, som er et av de største i Europa i sitt slag, teller mer enn 4000 mynter fra om lag 980–1040. Det vekker oppsikt også i internasjonale medier. Noen forskere har uttalt at funnet er en viktig påvisning av at et norsk myntsystem var i rask utvikling omkring 1040-tallet. Nedgravingen av myntene har skjedd under kong Harald Hardrådes kongedømme fra 1046 til 1066. Man regner med at slik «jordfesting» av økonomiske skatter var en vanlig metode for velstående høvdinger. Slik kunne de skjule sine rikdommer fra tyver, ran og grådige myndigheter (konger).

Ulikhet

Gene­ra­sjons­gapet

Kristin Clemet (Aftenposten, 3. mai) bruker økonomen Daniel Waldenström til å forsvare det som på norsk omtales som sildreteorien: konsentrert rikdom på toppen kommer alle til gode, til slutt. Mari Skurdal pirker klokt i dette i Klassekampens leder 8. mai. Men ett poeng mangler. Waldenström bruker som bevis for økonomisk utjevning at flere nå eier bolig og sparer i pensjonsfond. Men det er snarere et resultat av politikk som grep inn da markedet sviktet, og ikke en følge av en nyliberal uregulert økonomi.

Nav

Drømmen som brast

Per Olaf Lundteigen etterlyser en ny Nav-reform i Klassekampen 22. mai. Han ber om at «de statlig, lokalt ansatte på Nav kontorene, må få myndighet til å behandle slike saker.» Jeg har funnet fram referatet fra 20. mars 2007 – den dagen Stortinget enstemmig vedtok Nav-reformen. Saksordfører Lise Christoffersen fra Arbeiderpartiet sa: «Et av de største inntrykkene fikk i hvert fall jeg da vi var på New Zealand og ble fortalt hvilke frihetsgrader en hadde ved det lokale Nav-kontoret der, hvor saksbehandleren fortalte om damen som kom inn og kunne få jobb over helgen på kontor, og som ble så lang i maska fordi hun ikke hadde klær nok. Da lukket saksbehandleren pc-en og gikk ut og kjøpte drakt, slik at damen kunne begynne på jobb.