DebattLitteraturdekning

Klassekampens nepotisme

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

I et svar på min kritikk av Klassekampens prioritering av egne medarbeideres bøker i litteraturdekningen, betoner ansvarlig redaktør Mari Skurdal at disse forfatterne har interessante temaer (Klassekampen 25. november). Det er bare det at interessante temaer finnes overalt i norsk litteratur. Det kan hende at man enkelte år må lete for å finne noe man mener er virkelig bra, men viktige temaer finnes overalt. Hun bruker også formuleringen «[f]lere av utgivelsene [...] omhandler temaer midt i interessefeltet til avisa og leserne». Problemet er at Klassekampen slipper til alle medarbeidernes bøker i spaltene. Og jeg kan ikke gå med på at dette «utgjør en forsvinnende liten del» av anmelderiet, slik Skurdal skriver; denne høsten har det vært svært iøynefallende, flere ganger med to tilfeller i samme avis.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Norsk pasientskadeerstatning

NPE bruker u­av­hen­gige sakkyndige

I et innlegg i Klassekampen 1. september retter Rolv Mjaaseth kritikk mot Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og stiller særlig spørsmål ved sakkyndiges vurderinger. NPE bruker medisinske spesialister som sakkyndige. Vi ber om uttalelse fra en sakkyndig når vi undersøker hvorvidt en feilbehandling har funnet sted. For at feilbehandling skal gi erstatning, må det økonomiske tapet være på over 10.000 kroner. De siste fem årene har nærmere 8000 søkere fått til sammen nærmere seks milliarder kroner i erstatning fra NPE. NPE bruker uavhengige sakkyndige med kompetanse på spesialistnivå til utredning av pasientskadesakene. En uavhengig tannlege vurderer en tannleges arbeid, mens en hjernekirurg vurderer en operasjon i hjernen.

Uføretrygd

Trygd skal hjelpe, ikke komplisere tilvæ­relsen

Fremskrittspartiets Julia Nordtug presiserer i Klassekampen 31. august om uføretrygd: «Frp vil ha et sikkerhetsnett som fanger mennesker når de faller fra. Men det skal ikke være et bur som ingen kommer seg ut av.» Dette må kunne oppnås ved at yngre og eldre uføretrygdede mennesker som ønsker det, skal ha rett til fortsatt helsemessig rehabilitering, Navs hjelp til ny sysselsetting eller utdannelse i eget tempo. I dag blir man ofte parkert av det offentlige ved uføretrygd. En slik rettighet vil være mer målrettet enn stadig å revurdere alle unge uføretrygdedes trygdestatus, noe som vil medføre økonomisk utrygghet for den enkelte. Rimelig økonomisk trygghet er en forutsetning for at mennesker skal kunne utnytte sitt potensial.

Harald v (1937-2026)

Døråpneren Sonja

Da Kong Haakon nylig holdt minnetalen over sin far, var et av de sterkeste øyeblikkene da han selv ble tydelig rørt og sa: «Gratulerer med dagen, kjære mamma.» Kong Harald og dronning Sonja skulle ha feiret sin 58. bryllupsdag den dagen, 29. august. De møtte hverandre i 1959 og ventet i ni år på å få hverandre, før de fikk nesten seks tiår som mann og kone. Det fikk meg til å tenke på dronning Sonja – og på et møte med henne som jeg tror har fått større historisk betydning enn mange var klar over da det fant sted. Våren 2009 fikk jeg ansvaret for en utstilling i Islamic Cultural Centre (ICC) i Oslo. Målet var å åpne moskeen mot storsamfunnet og vise sider ved islam og muslimsk kultur som sjelden fikk plass i offentligheten. Med dronning Sonjas sterke interesse for kunst og kultur tok jeg initiativ til å invitere henne.