Rønsen på fredag

Norge i verden

Hvorfor går Arbeiderpartiet stadig i utakt?

Arild Rønsen

Jeg skal ikke mene noe om «Bamsegutt», en serie jeg ikke har sett. Men når NRK utsettes for atombombeangrep fra alle kanter, får jeg lyst til å dele ut noen blomster. Forberedelsene som var gjort til «Debatten» tirsdag denne uka, var forbilledlige, den pedagogiske gjennomføringa likeså. Millionene har flydd i Freyr, 60 av dem i styrehonorar, i et «industrieventyr» som ser ut til å havarere på bøljan blå.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Rønsen på fredag

Idretten som politisk slagmark

Det fins tusen gode grunner for å boikotte årets VM i fotball. Da Sovjet invaderte Afghanistan i 1979, førte det til en i Vesten relativt ukontroversiell boikott av OL i Moskva året etter. Legger vi lignende kriterier til grunn, er det liten tvil om at USA-VM oppfyller de samme krav til boikott. Angrepskrigen mot Iran, det åpenbare ansvaret for folkemordet på Gazastripa, kidnappinga av Venezuelas president, truslene mot Cuba og Grønland. Menneskerettighetsbruddene i det boikott-truede Qatar blir nærmest for smårusk å regne. Likevel er det heldigvis svært få som tar til orde for å boikotte VM i USA, og jeg benytter anledninga til å tenke mer generelt over boikott som virkemiddel. Ikke bare i idretten, og la meg gå en omvei. Fordi Israel tillates å delta, samla kravet om boikott av Eurovision Song Contest nylig brei støtte.

Arild Rønsen

Gå til start!

En skal være forsiktig med å fortelle folk at de ikke skjønner sitt eget beste. Man blir fort tatt for å være en overlegen og nedlatende blei. Men hvordan skal vi hindre at Sylvi Listhaug blir statsminister om tre år? Når hver tredje velger nå sier at hen vil stemme Frp, er det ikke de som betaler formuesskatt som gjør Sylvi Listhaug til leder for et folkeparti. For øyeblikket har hun rett, når hun påstår å være talerør for «folk flest». Og da er det på høy tid å løse Frp-koden. Den jobben kan på ingen måte vente til valgkampen 2029. Vi kan mislike det så mye vi vil, men jeg tror et hardtslående populist-venstre er påkrevd.

Arild Rønsen

Er kokken mindre verdt enn bonden?

Bondens «inntektsgap» omtales temmelig presist som 63.000 – målt mot medianlønna i Norge, som er drøyt 700.000, eller kanskje mot industriarbeiderlønna på 638.000. I NRK heter det gjerne at bonden tjener 63.000 mindre enn «andre», mens TV 2 i det minste legger til et «sammenlignbare grupper» (hva nå det måtte være). «Bonden» kan være så mangt. Noen av dem er mangemillionærer, andre har knapt råd til å kjøpe egenprodusert melk. Tallene tilsier uansett at bonden i det minste tjener 580.000 – som er mye mer enn hva veldig mange «andre» tjener. Ta de som nå er i streik: Gjennomsnittslønna for reinholdere er litt under av 500.000. Kokkene tjener mellom 490.000 og 540.000. Butikkmedarbeiderne tjener i underkant av 520.000, og helt på bånn ligger bartenderne, som har en årslønn på i underkant av 470.000.

Arild Rønsen