Essay

Hundre års ensomhet

Stemmen til Maria Callas bærer både triumfen og tragedien i seg. Derfor blir vi aldri ferdig med den.

IKON: Maria Callas var et stilikon og et av verdens mest fotograferte mennesker i årene hun var på høyden. Foto: Ken Veeder IKON: Maria Callas var et stilikon og et av verdens mest fotograferte mennesker i årene hun var på høyden. Foto: Ken Veeder

Enkelte ganger kan det nesten virke som om noen liv har vært designet for historien: At det ikke var et menneske som levde dette livet, men en slags konstruksjon. Disse ikoniske livene, levd av de største stjernene – spektakulære, hendelsesrike – står så fjernt fra oss at det er vanskelig å tenke seg at de har vært helt vanlige mennesker, med sorger og seire, hverdager og dobesøk, akkurat som oss.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festival

Over vidda

Horntveth, Maurseth og Herskedal på Voss.

Kommentar

Stillhet som musikk

Jeg ser ut av vinduet ved skriveplassen min. Bleikgrønne jorder med en og annen snøklatt, grå greiner med puselabber. En bil passerer nå og da, grusen freser fredelig under hjula. Fuglekvitter. En hakkespett hakker, kanskje to. Disse lydene er så dyrebare at jeg har vansker med å skrive. Snart kommer motorsagene og ryddesagene, plenklipperne og traktorene inn i dette fredelige lydbildet, smusser det til med støy.

Intervju

I grenseland

Verden har forandret seg radikalt siden sist den russiske rap-stjerna Noize MC besøkte Kirkenes. Men musikken hans er fortsatt en friplass.