Essay

Hundre års ensomhet

Stemmen til Maria Callas bærer både triumfen og tragedien i seg. Derfor blir vi aldri ferdig med den.

IKON: Maria Callas var et stilikon og et av verdens mest fotograferte mennesker i årene hun var på høyden. Foto: Ken Veeder IKON: Maria Callas var et stilikon og et av verdens mest fotograferte mennesker i årene hun var på høyden. Foto: Ken Veeder

Enkelte ganger kan det nesten virke som om noen liv har vært designet for historien: At det ikke var et menneske som levde dette livet, men en slags konstruksjon. Disse ikoniske livene, levd av de største stjernene – spektakulære, hendelsesrike – står så fjernt fra oss at det er vanskelig å tenke seg at de har vært helt vanlige mennesker, med sorger og seire, hverdager og dobesøk, akkurat som oss.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Bassmys­te­riet

I påsken var jeg på kinopremiere i London, og så årets mest sjarmerende og nerdete påskekrim. Hvor ingen blir drept eller skadet. Noen husker kanskje da den parkerte tilhengeren til musiker Sol Heilo ble stjålet i forfjor, med alle musikkinstrumentene hennes? Omtrent det samme skjedde med Paul McCartney i 1972, da noen brøt seg inn i en parkert varebil tilhørende roadien hans. Sol fikk heldigvis alt tilbake etter noen uker. Paul måtte vente i 51 år. Mens Sol ble frastjålet en hel instrumentsamling, mistet Paul bare en bass. Imidlertid var bassen et av de mest berømte og betydningsfulle musikkinstrumenter i det 20.

Konsert

Forandring fryder

For Big Thief er bevegelse motivasjon nok.

Konsert

For format

Daniel Lopatin inntok museet og museet inntok ham.