Essay

Hundre års ensomhet

Stemmen til Maria Callas bærer både triumfen og tragedien i seg. Derfor blir vi aldri ferdig med den.

IKON: Maria Callas var et stilikon og et av verdens mest fotograferte mennesker i årene hun var på høyden. Foto: Ken Veeder IKON: Maria Callas var et stilikon og et av verdens mest fotograferte mennesker i årene hun var på høyden. Foto: Ken Veeder

Enkelte ganger kan det nesten virke som om noen liv har vært designet for historien: At det ikke var et menneske som levde dette livet, men en slags konstruksjon. Disse ikoniske livene, levd av de største stjernene – spektakulære, hendelsesrike – står så fjernt fra oss at det er vanskelig å tenke seg at de har vært helt vanlige mennesker, med sorger og seire, hverdager og dobesøk, akkurat som oss.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Musikkmagasinet

Kommentar

Se til Sverige

I «Artistundersøkelsen 2024» uttrykte flere utøvere frustrasjon over at det i dag er vanskelig å leve av musikken – både fra «platesalg» og live. Den nye musikkøkonomien får sin del av skylda, men det er flere sider ved dette forholdet. Det finnes klart en hel del villfarelse der ute når det gjelder strømmeøkonomien og hvorfor utbetalingene for de fleste er så beskjedne - blant annet myten om at plateselskapene nå stikker av med en enda større «cut» av kaka. Forskjellen er at kaka til fordeling er blitt dramatisk mindre enn i cd-alderen. Lokalt kan avregningene kontrolleres. Imidlertid – hva som har skjedd i de tidligere leddene på plattformene frem til avregningen lander i Norge, er fortsatt et stort «sort hull» for de fleste. Også for selskapene.

Reportasje

Tutl og kjør

På Færøyene er det fellesskapet og egenarten som driver musikken videre og ut i verden.

Intervju

Sann tale

Snart tretti år etter duoen skylte inn med en av bergensbølgene, er Röyksopp fortsatt ikke helt kunstnere.