DebattHomoterapi

Når homofile skal omvendast

Lovframlegget om å forby konverteringsterapi knytt til seksuell orientering/legning og til kjønnsidentitet har problematiske sider ved seg. Eg støttar intensjonen fullt ut – å sikre at ingen blir tvinga til å vera noko dei ikkje er. Eg er likevel mot at kjønnsidentitet er teke inn i lovforslaget, som Stortinget skal behandle 7. desember. Det er nemleg ein vesentleg forskjell på det å gjera forsøk på å «omvende» homofile personar til heterofile, og det å seie til ungdommar som er usikre på kjønnet sitt at dei ikkje er ei feilvare. Å gå inn for at nokon skal gjera inngrep på kroppen sin for å bli eit kjønn dei uansett aldri kan bli, burde vore omfatta av forbodet mot konverteringsterapi. I staden blir det no motsett: Ein kan bli straffa med fengsel om nokon kjenner seg krenka av forsøk på å få dei til å bli trygge i den kroppen og det kjønnet dei har.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Debatt

Eøs

Lytt til fagbe­ve­gelsen!

Til helga skal SVs landsmøte bestemme om partiet skal jobbe for EØS-utmelding i neste stortingsperiode. Jeg tror det er klokt å lytte til fagbevegelsen og SVs egne velgere. Da EØS-utvalget leverte sin utredning april 2024, fastslo LO-nestleder Steinar Krogstad at «EØS-avtalen har tjent oss godt, og det finnes ikke noen realistiske alternativer som sikrer norske interesser på en bedre eller mer forutsigbar måte.» (11. april 2024). Hovedkonklusjonen til utvalget, som var ledet av Line Eldring fra Fellesforbundet, var at EØS-avtalen gir et bredere, dypere og mer forutsigbart samarbeid som ivaretar flere interesser og behov enn de andre avtalene utvalget fikk i oppgave å vurdere, EUs handelsavtaler med Sveits, Storbritannia og Canada. Med en printervarm Menon-rapport i handa la heller ikke Frode Alfheim, lederen for LOs viktigste eksportforbund, Forbundet Styrke, fingrene imellom: «Å være motstandere av EØS-avtalen er direkte distriktsfiendtlig», sa han til Fri Fagbevegelse 19. september i fjor. Ifølge rapporten er det distriktene som er mest avhengige av EØS-avtalen. SVs velgere er også oppsiktsvekkende positive til EØS-avtalen. Ifølge en meningsmåling Opinion har utført på oppdrag fra Dagsavisen (18.

Kraftpolitikk

Strømsvikt hos forbunds­le­delsen

Flere fagforenings- og distriktsledere har nylig blitt oppmerksomme på et notat signert av Geir Ove Kulseth, titulert som forbundsleder i EL og IT Forbundet. Notatet, rettet til SVs landsmøtedelegater, har i etterkant vært tema i både Klassekampen og Fri fagbevegelse. Notatet gir inntrykk av at EL og IT Forbundet aksepterer høye strømpriser, fastsatt av europeisk strømbørs, så lenge husholdningene skjermes. Dette må ikke få stå uimotsagt. Forbundets vedtatte politikk er krystallklar: Vi ønsker rimelige og forutsigbare kraftpriser for husholdninger, næringsliv og industri. Dette fremgår tydelig av vårt handlingsprogram, hvor det heter: «Energipolitikken må legge til rette for stabile, rimelige og forutsigbare priser til forbrukerne, industri og næringsliv, samt utslippsreduksjoner som sørger for at vi når våre klimamål.» At forbundslederen formidler et annet inntrykk, er derfor sterkt bekymringsfullt og kritikkverdig. Kulseth hevder at rimelig kraft til næringslivet vil fungere som en direkte subsidiering av eierne, og i praksis øke utbyttene i for eksempel matvarekjedene. Men stemmer dette? Tror man virkelig at eierne og kapitalistene vil ta regningen for økte strømpriser selv? Naturligvis ikke.

Skole

Nordtun, Wergeland og et dikt på hindi

«Folk er på søken etter det som forener» avslutter Kari Nessa Nordtun sitt innlegg klassekampen 11. mars. At det skal utvikles mer støttemateriell i skolen er det vanskelig å være uenig i. Alt som kan støtte oss lærere er vel og bra. Samtidig klarer jeg ikke unngå å få en vond smak i munnen av måten kunnskapsministeren formulerer seg på. Hvem er folket som er på søken, og hva skal egentlig forene oss? Et annet beslektet spørsmål: hvor blir det egentlig av den såkalte tillitsreformen? Nessa Nordtuns avsluttende ord minner meg om en elev jeg hadde for snart et tiår siden.