DebattHomoterapi

Når homofile skal omvendast

Jenny Klinge (Klinge er stortingsrepresentant for Senterpartiet, men uttaler seg som privatperson)

Lovframlegget om å forby konverteringsterapi knytt til seksuell orientering/legning og til kjønnsidentitet har problematiske sider ved seg. Eg støttar intensjonen fullt ut – å sikre at ingen blir tvinga til å vera noko dei ikkje er. Eg er likevel mot at kjønnsidentitet er teke inn i lovforslaget, som Stortinget skal behandle 7. desember. Det er nemleg ein vesentleg forskjell på det å gjera forsøk på å «omvende» homofile personar til heterofile, og det å seie til ungdommar som er usikre på kjønnet sitt at dei ikkje er ei feilvare. Å gå inn for at nokon skal gjera inngrep på kroppen sin for å bli eit kjønn dei uansett aldri kan bli, burde vore omfatta av forbodet mot konverteringsterapi. I staden blir det no motsett: Ein kan bli straffa med fengsel om nokon kjenner seg krenka av forsøk på å få dei til å bli trygge i den kroppen og det kjønnet dei har.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Iran

La regimet få høre det

Det iranske prestestyret er blant verdens mest brutale. De undertrykker kvinner systematisk, forfølger homofile, fengsler journalister og skyter demonstranter i gatene. Likevel behandles Iran ofte som et vanskelig, men legitimt land i internasjonal politikk. Det er uverdig. Som liberal ungdomspolitiker mener jeg det er vårt ansvar å si klart ifra: Ingen stat har rett til å kontrollere kroppene, tankene eller livene til sine innbyggere. Staten skal tjene individet, ikke knuse det. Norge bør bruke stemmen sin tydeligere internasjonalt, støtte iranske menneskerettighetsforkjempere aktivt og slutte å late som dialog alene er nok når et regime skyter sin egen befolkning. Dette handler ikke om religion. Det handler om makt.

Nadia Noor Louhibi |
Iran

Venstre­sida og Iran

Eit spørsmål som har vorte stilt, både i god og i vond tru, er kvifor folk på venstresida viser relativt atterhald i sin offentlege kritikk av Iran. For meg er dette ganske enkelt: Iran er allereie utsett for eit intenst utanlandsk press, av heilt andre grunnar enn at dei slår hardt ned på demonstrantar. Iran har vore under kvelande sanksjonar i årevis, og utanlandsk etterretning og militæret driv regelmessige attentat mot landets tenestemenn og infrastruktur. Det er vanskeleg å sjå korleis ein kan auke presset utan open krig. Alle siviliserte menneske har sympati med motstanden mot det reaksjonære iranske presteveldet. Problemet er at den einaste politiske forma denne sympatien no kan få, er tilslutning til den gjeldande kringsettingspolitikken. Når ein seier at regimet må falle, er det lett å tenkje at ein lyt støtte politikk for regimeendring.

Øystein Monsen
Teknologi

Digital suve­re­nitet handler ikke om å velge bort USA

I Klassekampen 16. januar advarer Endre Dingsør i Choose European mot Norges økende avhengighet av amerikansk teknologi. Dette er en viktig debatt, men også en som fort kan avspores til et valg mellom USA eller ikke USA. Det riktige spørsmålet er hvordan vi håndterer våre avhengigheter. I dagens geopolitiske klima er det både forståelig og nødvendig at Norge søker større kontroll over egne data, kritisk infrastruktur og digitale grunnpilarer. Samtidig rommer suverenitetsdebatten et grunnleggende paradoks, særlig for små land. Hvordan styrker vi vår digitale suverenitet uten samtidig å svekke tilgangen til markeder, innovasjon og teknologi vi er avhengige av? For hvis suverenitet tolkes som teknologisk selvforsyning, risikerer vi å forveksle kontroll med isolasjon. Full teknologisk selvforsyning er i praksis uoppnåelig for små land som Norge. Vi har verken markedsstørrelse, kapital eller kompetanse til å utvikle og drifte komplette teknologistakker alene.

Hans Christian Pretorius