Rønsen på fredag

Lenin og Raymond

Er det så nøye om Raymond Johansen får 400.000 i etterlønn?

Arild Rønsen

Vladimir Lenin er på moten igjen. Hans analyse av imperialismen er innlemma i Klassekampens litterære venstreside-kanon, og det annonseres her i avisa for et kurs på selveste Leninland. Som om ikke det var nok, krangler Jan Guillou i svensk offentlighet – fordi han mener årets mottaker av Leninprisen, Karl Ove Knausgård, ikke er verdig denne høythengende utmerkelsen. Ifølge Gulliou er Knausgård bare interessert i tre ting: 1) Pedofili. 2) Nazismens skjønnhet. 3) Knausgård.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Rønsen på fredag

Lammelsen

Hva skjer med fredsbevegelsen? Aldri har den vel hatt skrinnere kår enn nå. I et innlegg i Klassekampen 12. mars etterlyser Anastasia Zaikina stemmer som snakker om fred: «Mens jeg skriver, lurer jeg på om det er noe vits å prøve? Så dypt sitter den, opplevelsen av maktesløshet som så mange av oss kan kjenne på.» Jeg er sikker på at Zaikina snakker på vegne av flere. På samme måte som miljøbevegelsen og kvinnebevegelsen ofte er uenig med seg sjøl, inneholder fredsbevegelsen forskjellige retninger. Enkelt sagt: Den som er motstander av norsk Nato-medlemskap er ikke nødvendigvis pasifist. Men dette er helt sikkert: Den antimilitaristiske delen av fredsbevegelsen er nå totalt venneløs i det partipolitiske landskapet. SV og Rødt kan snakke så mye de vil om at de ikke ønsker et Nato-tilpassa forsvar – at de ønsker et «sterkt nasjonalt forsvar».

Arild Rønsen

Krigs­hys­te­riet

Jeg er ikke sikker på om den erfarne programlederen i «Dagsnytt 18» var klar over hvor presist hun formulerte spørsmålet. For man behøver ikke være militærekspert for å skjønne at sjansen for et angrep fra Russland nå, er mindre aktuelt enn noen gang. Det er sjokkerende å se hvordan et samla storting går bananas i irrasjonelt krigshysteri. Mens forskerne og militærekspertisen beholder roen. Aftenposten spør: Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk: «Et konvensjonelt angrep på Norge er helt usannsynlig.» Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt: «Jeg tror faren er veldig liten for krig.» Palle Ydstebø, hovedlærer ved Krigsskolen: «Russland er så tungt involvert i Ukraina at de ikke har friske styrker til å angripe noe Nato-land.» Når alle partiene på Stortinget krever at «Forsvaret må styrkes!», er det i hvert fall én mann som har fått vilja si: Donald J. Trump. Jeg har lest to bøker de siste dagene, bøker som på hvert sitt vis belyser stridighetene som har ridd den norske venstresida i, ja – ett århundre. Alf Skjeseth skriver om den nesten glemte NKP-kjempen Johan Strand Johansen (1903–70) som var sentral i oppgjøret mellom NKP og Arbeiderpartiet, både på 20- og 40-tallet.

Arild Rønsen

Krig i SV og Rødt

Det er ikke noe nytt at forsvars- og sikkerhetspolitikken skaper turbulens i norsk politikk. Motstand mot Nato er faktisk årsaken til at SV fins. I dette spørsmålet har Rødt og SV stått sånn noenlunde samla. Nå rives begge partiene i sine sammenføyninger. Rødt har landsmøte denne helga, der partiledelsen møter en kampklar opposisjon. Anført av sentralstyremedlem Joakim Møllersen, krever opposisjonen at Rødt trekker sin støtte til forsvarsforliket. Møllersen mener langtidsplanen binder oss til opprustning i Nato-regi. Partiledelsen svarer at de faktisk har stemt mot USA-baser på norsk jord, og at det sånn sett ikke står «et samla storting» bak langtidsplanen.

Arild Rønsen