I et dobbeltsidig oppslag (Klassekampen 18/11) vil sosiologprofessor Eva Illuoz forklare situasjonen på Gaza og hvorfor venstresida ved sin «vemmelig forenklete» reaksjon har gjort seg selv irrelevant. Her går (angivelig) «utilslørt glede over at jøder ble massakrert» sammen med «klisjeer» av typen «det finnes en kontekst», liksom «de intellektuelles skinnhellige hårkløveri» av typen «massakrene bør fordømmes, men er forståelige».
Hva kan man si til en sosiolog som finner toppmålet av moralsk og intellektuell forkvakling hos dem som hevder at noe ikke har skjedd i et vakuum?
Ikke sammenlikne, ikke historisere
