Leger plikter å melde fra til Arbeidstilsynet om sjukdom som legen antar at skyldes pasientens arbeidssituasjon. Det er det ikke alle som gjør.
Ifølge Arbeidstilsynet meldte 339 leger fra om arbeidsrelatert sjukdom i 2020. Tallet på yrkesaktive leger med pasientkontakt det samme året var 21.759. Andelen som meldte fra, utgjør 1,56 prosent. – At det er en underrapportering, tror jeg alle er enige om, sier Jarand Hindenes, leder i Norsk forening for arbeidsmedisin.
Han er spesialist i faget og har vært bedriftslege i 26 år.
Flest bedriftsleger melder
Underrapporteringen har vært kjent i flere år. I 2007 oppnevnte Stoltenberg II-regjeringen et utvalg som skulle se på lista over godkjente yrkessjukdommer. Arbeidet resulterte i en norsk offentlig utredning. Allerede i 2008 skrev utvalget: «Et fåtall av norske leger synes å kjenne til eller velger å oppfylle meldeplikta.» 15 år seinere melder 1,56 prosent av legene fra.
– Det tallet er altfor lavt, og det har vi kjent til en stund sier, Monica Seem, avdelingsdirektør for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet.
Hun forteller at de jobber for å forenkle den digitale meldeløsningen legene bruker.
Legene som melder fra i dag, sender i snitt inn 4,5 meldinger hver per år. Seem sier at det er en overvekt av bedriftsleger. Hadde alle leger med pasientkontakt meldt fra om to tilfeller i året, ville antall meldinger, ifølge tilsynets beregninger, vært 30.000. Noe som er et nøkternt anslag, påpeker Seem. I dag ligger antall meldinger på i underkant av 2000.
– Hvorfor er det viktig at leger melder fra?
– Det er en kilde til informasjon om helsefarlige arbeidsforhold, sier hun og legger til at det er viktig for at Arbeidstilsynet skal ha mulighet til å rette opp i slike forhold.Ifølge en analyse fra Oslo Economics fra 2018 koster «et ikke-optimalt arbeidsmiljø» Norge 75 milliarder i året. Det har bakgrunn i alt fra sjukefravær og helsekostnader til redusert produktivitet.
Kan få konsekvenser
Legene skal ivareta pasienten og dens rettigheter. Derfor understreker Jarand Hindenes at det er viktig å melde fra.– Så er det nok ikke alltid det første man tenker på når man har pasienten foran seg. En yrkessjukdom er gjerne ikke så ulik en vanlig sjukdom. Det er årsaken som skiller seg ut.
Han trekker fram et eksempel: Hvis en pasient får påvist astma, vil legens hovedtanke være behandling, ikke hvorfor astmaen har oppstått. Samtidig tror han at årsaken til det lave tallet er sammensatt. Som bedriftslege har han gjort seg noen erfaringer, etter mange år i olje- og gassbransjen.
– En del arbeidstakere vegrer seg for å komme og i det hele tatt presentere problemet. Noen er kanskje redd for å miste jobben, eller få trøbbel med arbeidsgiver. Det er synd, for det gjør at vi ikke får hjulpet dem.
Hvis en arbeidstaker blir sjuk av å være på jobb, er omplassering ofte løsningen. Det kan igjen få økonomiske konsekvenser, påpeker han.
– Ikke på radaren
En av årsakene til at det er viktig å melde fra, er at det kan sette i gang en prosess for å finne ut om pasienten har krav på yrkesskadeerstatning. Lista over godkjente yrkessjukdommer har ikke blitt vesentlig revidert på 60 år.
– Ville grunnlaget for lista sett annerledes ut hvis flere leger rapporterte?
– Man kan tenke seg det. Så kan man tenke motsatt også: Hvis lista så annerledes ut, ville man kanskje meldt fra en annen tankegang, sier han og legger til at det kunne resultert i flere yrkessjukdomssaker.
For å få en endring tror Hindenes at det må jobbes med holdninger og bevisstgjøring, både blant arbeidstakerne og legene.
– Jeg tror ikke det står på uvilje egentlig, men det er liksom ikke på radaren.