Scenen ligger i dunkelt mørke. En brei og dyp, svart trapp, fullstendig dekket av noe som likner svart sot eller aske, fyller hele sceneflata. Det er som om vi befinner oss i de gjenværende ruinene etter en brann, eller kanskje på en forlatt kirkegård om natta. Spinkle strimer av lys gjennom scenerøyk likner skinnet fra en gatelykt gjennom tåke. Foruroligende orgelmusikk og mørke, drønnende lyder høres.
Tre briljante rolletolkninger gjør «Frankenstein» til en helt spesiell kveld i teatret.
Monstrøs moro
