Kristi brud treffer en følsom og fengende streng på første forsøk.
Alt er nytt
Kristi brud
Finnes det et godt ord for catchy bitterhet? Kristi brud er på mange måter det perfekte bandnavn på noe som er født ut av en konflikt. Navnet er inspirert av en faktisk sekt-dame, og gir ikke akkurat mindre assosiasjoner til metallmusikk enn deres eks-band Hjerteslag. Mørket skal tidsnok komme, og disse vet hva mørket gjør .
Allerede abonnent? Logg inn
Smerz byr på litt mindre smerte i sitt album nummer to.
Sannsynligvis den villeste og mest intense samleplata som slippes i år, innspilt live, on location, i det sørvestlige Madagaskar – der musikken er i sentrum for seremoniene, eller kanskje vi skal kalle det festivalene, rundt både bryllup og begravelser: tre til sju dager med sigaretter, øl, lokalt rom og – ikke minst – tsapiky. Det er ikke så lett å få grep om hva denne musikkstilen faktisk er, men uttrykket er såpass ekstatisk at det er lett å la seg rive med, fra Mahemys hardtrockende åpner «Je mitsiko ro mokotse» til Mirasoa & Mahapotekes heliumsvokal på avsluttende «Bleu bleu», med mye rått gitarspill derimellom.
Melankolsk og klassisk indie-vidd.