«Ingenting slår et fullsatt San Siro» er en påstand jeg husker fra mangeårig Serie A-kommentator Per Jarle Heggelund. I slutten av oktober fikk også jeg oppleve en Champions Leauge-kveld på Europas kanskje mest ikoniske fotballstadion.
Allerede abonnent? Logg inn
I dag skal eg slå eit slag for gjærbakst. Da pratar eg ikkje om ihelstekte lussekattar og kveitebollar frå alskens elendige skuleavslutningar, loppemarknadar og korpslotteri, men ordentleg gjærbakst baka av ei gamal dame frå ei seter langt inni Tuddal. Min ekstreme hunger etter gjærbakst gjorde at eg her om dagen var nøydd til å prøve det sjølv. Du trur meg sikkert når eg seier at eg ikkje altfor ofte bakar. Sist gong la eg alt bakeutstyret på ein lur plass. Problemet er at du aldri finn noko igjen når du legg det på ein lur plass. Veit du forresten kva du kallar ein bipolar konditor? Glasur. Apropos glasur. Etter at bollane mine var ferdige, var det berre glasuren som sto att. Glasur For mykje vatn For mykje melis For mykje vatn.
Kvarg Nikolai SvartaasenAlkholmessig er Brunei tørrlagt, men i hovedstaden Bandar Seri Begawan bor nesten 15 prosent av innbyggerne på vannet. 10.000 mennesker har sine hjem på påler i bydelen Kampong Ayer, en kjapp båttur over elva fra sentrum. Det var også her jeg skulle tilbringe natta, hos en familie som leide ut et rom i hjemmet sitt. Det ble gjort stor stas på meg da jeg kom fram. I resepsjonen/stua ble jeg plassert på en stol som minnet litt om en trone, og mens jeg satt og smilte med et tradisjonelt skjerf, ble jeg fotografert både alene og sammen med familien. Så fikk jeg rommet mitt og lempet av bagasjen. Det var på tide å utforske denne vann-landsbyen. Jeg trasket rundt på halvannen meter brede bruer langs og mellom hus.
Reisende backJeg tror Liechtenstein er et av landene jeg har tilbrakt kortest tid i. Men vi hadde en uke i Milano og hadde lyst til å oppleve litt mer, så da leide vi bil og kjørte mot Zürich. På veien stoppet vi for lunsj i fyrstedømmet i Alpene. Vi kom inn i landet via en bru over Rhinen, som danner grensa mellom Sveits og Liechtenstein langs hele minilandets vestre side. Eneste tegn til at vi krysset en landegrense, var et lite skilt ved siden av veien og et liechtensteinsk flagg ved enden av brua. Inne i byen fant vi oss en restaurant, og siden jeg ikke kjørte, bestilte jeg en øl. Jeg har drukket øl i de aller fleste land jeg har vært, med et par unntak som Oman (var stort sett på en liten båt) og Brunei (ikke lov med øl).
Reisende back