Linn-elise Mehlen har delt denne artikkelen med deg.

Linn-elise har delt denne artikkelen

Bli abonnent

Kvinner tjener under 90 prosent av det menn gjør. Skal vi kjempe mot det, trenger vi et lavlønnsløft.

Heretter jobber du gratis

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

I gjennomsnitt tjener kvinner under 90 prosent av det menn gjør. For å illustrere forskjellen kan vi si at kvinner ikke får betalt for dagene de jobber etter 16. november.

Det er ikke akseptabelt å bli betalt lavere fordi du jobber i et kvinnedominert yrke. Likevel er ikke vår hovedbekymring at Kjerstin Braathen i DNB tjener mindre enn Anders Opedal i Equinor. Begge tjener uansett altfor mye! Det store likestillingsproblemet er at altfor mange kvinner tjener så lite at det er vanskelig å få økonomien til å gå rundt.

Kun en liten elite er uberørt av den høye prisveksten på alt man trenger for å leve, som strøm, mat og bolig. Halvparten av befolkningen har ikke økonomisk trygghet, viser en undersøkelse Forbruksforskningsinstituttet Sifo gjennomførte i august. Siden i sommer har renta blitt hevet flere ganger og strømprisen økt. I desember venter enda en renteøkning. Frivillige har lenge meldt om økt pågang i matkøene. Svært mange av de som står i matkø, er kvinner. Lave lønner fører til lave trygder og lave pensjoner, og kvinner er derfor overveldende overrepresentert på velferdsstatens minsteytelser. I tillegg er kvinner tungt overrepresentert blant en annen gruppe som nå sliter, nemlig eneforsørgere.

I den siste tida har stadig flere av bekymringsmeldingene handlet om folk i full jobb som likevel trenger å stå i matkø. Når folk i jobb ikke klarer å få kronene til å strekke til, ryster det grunnmuren til arbeiderbevegelsens prosjekt. Prisene må ned, men de laveste lønningene må også opp. Det er behov for et lavlønnsløft. Et lavlønnsløft vil også være et likelønnsløft.

I tariffoppgjør regner man ofte lavlønnsgrensa som 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I 2022 utgjorde det 463 000 kroner, ifølge LO og NHO. 20 prosent av kvinner er lavlønte, mot 17 prosent av menn. OECD operer med en lavlønnsgrense på to-tredjedeler av medianlønnen. Med denne grensa er tolv prosent av damer lavlønte, mot åtte prosent av menn.

Lav lønn er nærmest regelen hvis man jobber i butikk, restaurant, hotell eller med renhold. Dette er yrker som domineres av damer. Også i offentlig sektor er det mange lavlønte. Andelen er ikke spesielt høy, men siden det er en stor sektor er det veldig mange ansatte i barnehager, skolefritidsordning og i helsevesenet med lav lønn.

Som om det ikke er ille nok, er det også mer utbredt med deltidsarbeid i yrkene med lavest lønn. Ser man på antall kroner utbetalt, kommer derfor kvinner enda dårligere ut enn når man regner om lønna til fulltidsstillinger. Andelen fagorganiserte er lavest i lavlønnsyrkene i privat sektor, selv om det er de ansatte der som trenger fagbevegelsen mest.

Å få bukt med lavlønn, må være en av venstresidas viktigste prioriteringer. Det er både arbeiderkamp og kvinnekamp. Hvorfor tjener så mange så dårlig? En av årsakene er at en håndfull menn har tjent seg søkkrike på kvinners svette. Hotellkongene Petter Stordalen og Olav Thon og dagligvarebaronene Johan Johannson og Odd Reitan kan takke lavlønte kvinner i sine næringer for at formuene har vokst med milliarder.

Offentlig sektor utnytter også kvinner ved å betale dem dårlig. Å passe på barn, eldre og syke er en av de viktigste oppgavene i samfunnet, men dessverre får man ikke lønn som fortjent.

Hva må gjøres? Vi må stanse bruken av deltidsarbeid og løsarbeid, og ansvarliggjøre selskaper som organiserer seg vekk fra arbeidsgiveransvaret. Vi må stoppe arbeidsgivere som krever at de ansatte oppretter enkeltpersonforetak, da er det fritt fram å underbetale dem. Og vi må hindre eiere i å plassere ansatte i datterselskap eller franchiser, mens de sluser de store pengene i et morselskap. På den måten klarer eierne å holde de store pengene unna lønnsforhandlingene.

Vi må sikre ordentlige vilkår i utelivsbransjen. Serveringssteder som ikke gir ei anstendig lønn må miste skjenkebevillingen. Det er allerede lovpålagt for utesteder å gi såkalt allmenngjort lønn, men svært mange bryter loven og nesten ingen blir straffet hvis de lønner lavere. Vi mener det må svi for serveringssteder som ikke gir lovregulert lønn. Trusselen om å trekke tilbake skjenkebevillingen vil få næringen til å skjerpe seg.

Også i andre bransjer er det aktuelt å allmenngjøre tarifflønna. LO mener dette er blant de viktigste verktøyene for å stoppe arbeidsgivere som underbetaler sine ansatte. Rødt vil gjøre det enklere for fagforeningene å kreve allmenngjort tarifflønn.

Vi vil gjøre det lettere for fagforeningene å hjelpe ansatte i en utsatt posisjon, for eksempel hvis de blir utnyttet i midlertidige ansettelser. For å stoppe dette vil vi utvide den kollektive søksmålsretten. Slik får fagforeningene mulighet til å gå til sak mot arbeidsgiver på vegne av de ansatte. Vi vil verne om folks fritid og familieliv. Derfor vil vi stramme inn kommunenes mulighet til å holde butikker søndagsåpne. Vi trenger en felles fridag for familie og venner.

Det er på høy tid at turnus i helsesektoren likestilles med skiftarbeid i industrien. I januar i år skrev NRK at hvert år jobber turnusarbeideren tre uker mer enn skiftarbeideren. Forskning viser at det å gå i turnus, at du går tre ulike vakter i løpet av en uke, er mer belastende enn det en skiftarbeider tradisjonelt gjør. Mange sykepleiere reduserer stillingen sin fordi de ikke klarer full jobb. Det betyr at mange taper ytterligere den dagen de går av med pensjon.

Kommunene må slutte å hyre inn useriøse vaskefirma, byggefirma eller andre leverandører som underbetaler sine ansatte. Vi vil stramme inn på kravene offentlig sektor stiller til dem som leverer anbud til offentlig sektor.

Det er ikke gjort i en håndvending å sikre kvinner lik lønn som menn, men summen av disse tiltakene vil være en god start for å få til både er lavlønnsløft og et likelønnsløft.

Dette får du

  • Maktkritisk journalistikk

    Få tilgang til hele avisa på papir og nett. Du kan velge å få papiravisa hver dag, lørdag eller kun nettavis.

  • Prisvinnende nettavis

    Klassekampen.no gir papirfølelsen på nett, uten distraksjoner og billige grep.

  • Magasiner

    Du får Musikkmagasinet på fredag, Bokmagasinet på lørdag, samt Le Monde diplomatique på norsk en gang i måneden.