Hvorfor kjenner vi på slik en ro når vi kan hvile oss foran de flakkende flammende i et bål? Hvorfor skaper det å se gnister fra flammene virvle opp i nattelufta, en særegen form for tilfredshet? Som om det – et eller annet sted dypt inne i alle mennesker, i vårt urgamle DNA – finnes en kode for bålets nøkkelrolle for overlevelse. Det at mennesker for hundretusener av år siden lærte å gjøre opp ild, og dermed kunne varme seg og lage mat over et bål, skulle bli avgjørende for vår utbredelse som art. Derfra er det kanskje ikke så fjernt å tenke at noe av den samme roen kan fremkalles av alt som leder frem mot dette bålet – sankingen, hoggingen, kløyvingen, stablingen, tørkingen og fyringen.
Mannlig identitet er et bærende tema i Det Norske Teatrets iscenesettelse av «Heil ved».
Med ved skal mannen lokkes
