Siden Hamas' angrep mot Israel 7. oktober har både israelske og vestlige myndigheter påpekt at Israel har rett til å forsvare seg selv.
Da USA 18. oktober la ned veto i Sikkerhetsrådet mot et resolusjonsforslag som tok til orde for «humanitære pauser» i krigen mot Gaza, viste USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield til at Israel har rett til selvforsvar under artikkel 51 i FN-pakta.
Men Den internasjonale domstolen (ICJ) landet i en utredning i 2004 på at Israel ikke har rett til selvforsvar under FN-paktas artikkel 51 – siden Israel ikke kan tilskrive truslene og angrepene de utsettes for, en fremmed stat.
Utredningen gjaldt lovligheten av konstruksjonen av en israelsk mur på okkupert palestinsk jord. Domstolen påpekte at trusselen mot Israel kommer fra et område som Israel selv okkuperer.
«Dermed konkluderer domstolen med at Artikkel 51 i pakta ikke har relevans i dette tilfellet», skriver ICJ.
– Retorisk pynting
Artikkel 51 i FN-pakta lyder som følger:
«Intet i denne Pakt skal innskrenke den naturlige rett til individuelt eller kollektivt selvforsvar når et væpnet angrep er blitt foretatt mot et medlem av de Forente Nasjoner, inntil Sikkerhetsrådet har truffet de tiltak som er nødvendige for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet».
Deler av artikkelen framstår vage, og akademikere tolker den på ulike måter. Folkerettsprofessor Ardi Imseis ved Queen's University Canada mener faktum likevel er at ICJ – FNs domstol – har tolket den for oss.
Imseis er tidligere ansatt i FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger og arbeidet og bodde i Gaza by i fire år på 2000-tallet. Fra 2019 til 2021 var han i FNs menneskerettighetsråds gruppe som etterforsket mulige krigsforbrytelser i Jemen.
Israel kan i den pågående krigen bruke en grad av makt, men de kan ikke begrunne det med selvforsvarsretten, slår Imseis fast.
– Henvisning til selvforsvar er mer en slags retorisk pynting fra israelsk side, et forsøk på å få politisk støtte, som de har lykkes stort med, sier han på telefon fra Ottawa.
Offer og angriper?
Spørsmålet om hvorvidt angrep fra ikke-statlige aktører som Hamas utløser selvforsvarsrett, er omdiskutert, særlig etter al-Qa'ida-angrepene på USA 11. september 2001 og USAs «krig mot terror».
Likevel konkluderte ICJ i 2004 med at selvforsvarsrett ikke utløses for Israel ettersom de selv ikke anerkjenner Palestina som en stat.
Geir Ulfstein, folkerettsprofessor ved Universitetet i Oslo, påpeker at FN-pakta i utgangspunktet gjelder forholdet mellom stater.
Han noterer seg imidlertid at ICJ selv unnlater å ta stilling til om Palestina er en stat eller ei i denne saken. Palestinas status må fastslås før man kan avgjøre om Artikkel 51 gjelder eller ikke.
– Det er ikke avhengig av om Israel anerkjenner Palestina som en stat, men om folkeretten gjør det, sier Ulfstein.
Okkupert eller ikke?
Men spørsmålet om stat eller ei er ikke det viktigste sånn Imseis ser det. Den mest tungtveiende grunnen til at Israel ifølge ham ikke har selvforsvarsrett i møte med Hamas-angrepet, er at angrepet kommer fra et område som Israel selv okkuperer.
Man kan ikke bedrive selvforsvar og samtidig være aggressor, påpeker han, og trekker linje til Russlands okkupasjon i Ukraina.
– Israels tilstedeværelse er ulovlig i det okkuperte Palestina, akkurat som den russiske tilstedeværelsen i Ukraina er ulovlig, sier Imseis.
– Ukrainske motstandskjempere kan være involvert i krigsforbrytelser og gjøre ting som bryter krigens lover, akkurat som Hamas-krigerne gjorde. Men det betyr ikke at det utløser selvforsvarsrett for å opprettholde verken russisk eller israelsk kontroll.
På spørsmål om noe har endret seg siden 2004 som kunne fått ICJ til å konkludere annerledes i dag, svarer Imseis et mindretall av folkerettseksperter, hovedsakelig vestlige, mener at Gazastripa ikke lenger er okkupert. De peker på at Israel fysisk trakk styrker og bosettere ut av stripa i 2005.
Etter uttrekningen fortsatte imidlertid Israel å kontrollere Gazas luftrom, kyststripa, de viktigste grensepostene og handelen. Israel forbeholdt seg også retten til å gå inn og ut av Gazastripa som de vil.
«Henvisning til selvforsvar er mer en slags retorisk pynting fra israelsk side.»
— Ardi Imseis, folkerettsprofessor
FN har framholdt at Israel fortsatt har ansvar for området som en okkupasjonsmakt under folkeretten, og Gazastripa har fortsatt status som okkupert av blant andre EU, Den afrikanske union, Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og Røde Kors.
Men det er fortsatt uenighet blant folkerettseksperter, bekrefter Geir Ulfstein.
– Hvis det er sånn at Israels okkupasjon er ulovlig og Palestina har rett til selvbestemmelse, så kan man si at de forsvarer seg, sier Ulfstein.
ICJ tok imidlertid ikke stilling til om Gazastripa var okkupert i 2004, og enda mindre til om den er det i 2023, påpeker han.
Råd med normativ kraft
Historisk har ICJ hatt en ganske konservativ tilnærming til Artikkel 51. Det begrunnes med at domstolen ikke vil gi rom for misbruk av retten til selvforsvar som kan føre til mer væpnet konflikt globalt.
Det finnes akademikere som har kritisert ICJs avgjørelse i 2004. Men hva de synes, er ikke av betydning juridisk, mener Imseis.
– Selv om de står fritt til å ha disse meningene, lager ikke disse meningene folkeretten på en måte som kan omgjøre ICJs syn.
Han påpeker at noen folkerettseksperter vil si at ICJs konklusjon i 2004 ikke er bindende. Samtidig er ICJ FNs øverste juridiske organ.
– Det ICJ sier i sine rådgivende meninger, har normativ kraft. Det er udiskutabelt, sier han.
Rett med ansvar
Retten til selvforsvar gir ikke bare rettigheter, men plikter og begrensninger. Derfor mener Geir Ulfstein at det er viktig å trekke inn prinsippene for selvforsvar i Gazakrigen.
Israel har imidlertid også rett til maktbruk med plikter og begrensninger under okkupasjonsloven, påpeker Imseis. Som okkupasjonsmakt har man nemlig en lovfestet forpliktelse til å opprettholde lov og orden på territoriet man okkuperer. Det kan man blant annet gjøre ved å sette inn styrker for å slå tilbake et angrep.
Maktbruken begrenses blant annet av skillet mellom kjempende og sivile og et proporsjonalitetsprinsipp.
– Spørsmålet er om Israels bruk av makt for å slå tilbake angrepet 7. oktober har vært proporsjonalt? Svaret er et rungende nei, sier Imseis.