Tirsdag uttalte professor Torkel Brekke i Klassekampen at jøder ikke tør å snakke om krigen mellom Israel og Hamas fordi de ser at den «propalestinske aktivismen er blitt kuppet av ekstreme stemmer».
Jødiske Yonatan Shapira gir Brekke rett i at jøder i Norge vegrer seg for å uttale seg om konflikten. Selv er han ikke redd for å ta et tydelig standpunkt.
– Jeg har snakket om konflikten i 20 år og er ikke redd for å kalle et folkemord for et folkemord, sier han til Klassekampen.
Shapira har vært Palestina-aktivist i to tiår. Men før det var han helikopterpilot for det israelske militæret. Da han i 2003 tok avstand fra de «ulovlige og umoralske» angrepene på sivile palestinere, ble han stemplet som landssviker av landets høyreekstreme.
Tror flere vil uttale seg
Shapira er ikke uberørt av angrepet på sivile i Israel 7. oktober. Shapiras venner og familie i Israel kjenner flere som ble kidnappet og drept av Hamas.
Selv jobber han i dag som pilot i Norge. Flere av hans venner i det jødiske miljøet synes det er vanskelig å snakke om konflikten, forteller Shapira.
Piloten tror imidlertid vi vil se flere jødiske stemmer i offentligheten framover.
– Når situasjonen er så ekstrem som den er nå, tror jeg vi vil se flere og flere som snakker om krigen og våpenhvile.
Han mener den israelske statens angrep i Gaza setter verdens jøder i fare.
– Jøder må ta avstand fra israelske myndigheter. Hvis ikke er det vi som risikerer å ta konsekvensene av å bli assosiert med en stat som ikke har respekt for menneskeliv. Vi må endre oppfatningen om at hvis du er jødisk eller israelsk, så støtter du myndighetene, sier Shapiro.
Antakelsen om at alle jøder mener det samme, er noe antisemitter og den israelske staten har til felles, ifølge ekssoldaten.
– Når Netanyahu og Israels regjering sier at de gjør dette for jøder i hele verden, hjelper de antisemitter som påstår at alle jøder støtter drap på palestinere.
– Vi er ved et veiskille
Shapira var i flere år kaptein i det israelske flyvåpenet. Under palestinernes andre intifada i 2000–2005 innså han at han «var på undertrykkerens side».
I dag sier Shapira at han skjønner at ikke alle israelere og jøder har mulighet til å drive med aktivisme, men han mener flere må våge å snakke om konflikten.
– Jeg tror vi er ved et veiskille nå. Vi kan ikke tillate oss å fortsette som før. Handlingene er blitt så ekstreme at det er på tide at flere snakker offentlig om det.
Shapira viser til den amerikanske antisionistiske organisasjonen Jewish Voice for Peace, som ifølge organisasjonen selv har over 700.000 medlemmer og støttespillere.
– Å kreve våpenhvile i Israel blir nå ansett som veldig radikalt. Jeg håper virkelig flere israelere og jøder her i Norge vil lære av Jewish Voice for Peace og våge å be om våpenhvile.
– Må slå ring om jøder
Rita Abrahamsen, styreleder i Det jødiske samfunn i Trondheim, påpeker at jøder historisk har forsøkt å skjule sin jødiske identitet.
– Folk har sluttet å gå med jødiske kjennetegn, og mange har ikke navnet sitt på ringeklokka fordi man lever med trusler som jødisk.
Abrahamsen er overbevist om at de fleste jøder i Norge ønsker at palestinere skal få leve i fred i sitt eget land, men hun har forståelse for at flere ikke tør å uttale seg om konflikten.
– Antisemittismen blomstrer i hele Europa, sier Abrahamsen og viser blant annet til at en mor med jødisk bakgrunn i Oslo fikk hjulene på barnevogna skåret opp for noen uker siden.
– Det går ikke an. Norske myndigheter og pressen kan ikke bare si at de tar sterkt avstand fra antisemittisme. Det er ikke nok. Vi føler dette på kroppen, og det er mye av grunnen til at mange ikke vil uttale seg offentlig.
– Hva mer bør man gjøre?
– Man må gå aktivt ut og si at man slår ring om norske jøder. Det er ikke jøder generelt som er ansvarlig for Israels politikk, det er Netanyahu og regjeringen hans, sier Abrahamsen.
– Trekkes ofte for langt
Bjørnar Moxnes sa i Klassekampen onsdag at Rødt alltid har tatt avstand fra antisemittisme, og kalte det en «gift vi må gjøre vårt ytterste for å bekjempe».
– Men ligger det egentlig noe handling bak de ordene? Jeg savner at de tør å gå ut og forsvare at jøder ikke skal angripes. Det synes jeg alle politiske partier og pressen skal gjøre, sier Abrahamsen.
– Bør man være mer forsiktig i måten man kritiserer Israel på?
– Man skal absolutt ikke slutte å kritisere Israel, det gjør jo jøder også. De siste månedene har det vært massive demonstrasjoner mot politikken til den israelske regjeringen over hele Israel. Dette har vi også sett i jødiske miljøer i Norge, sier hun.
– Samtidig mener jeg også at kritikken mot Israel ofte får en annen dimensjon enn kritikk mot for eksempel Russlands krigføring i Ukraina. Det trekkes ofte for langt. Plutselig er man tilbake i sirkelen hvor man legger skylda på jøder.