Hver tredje dag – det er så ofte jeg må støvsuge for å holde gulvet rimelig reint. Eller, hvis jeg støvsuger hver tredje dag, holder jeg i det minste de verste hybelkaninene unna.
Allerede abonnent? Logg inn
I går var jeg på kino og så «Odysseen». Folkets appetitt på hollywoodsk mytologi er tilsynelatende ubegrenset, for de eneste billettene som var å oppdrive, var på første rad. Omkranset av baconsnacks og det flotteste smågodt inntok jeg et radikalt froskeperspektiv på Christopher Nolans storverk. Hvis det skjedde noe veldig viktig på høyre eller venstre flanke, har jeg ikke fått det med meg. Men det som skjedde på midten, var etter mine begreper riktig så flott. Jeg lot meg begeistre, røre og underholde de tre timene til ende. Når det er sagt, så er det egentlig ikke denne odysseen som har opptatt meg i sommer. Åstedet for Birger Emanuelsens roman («Odysseen», altså) ligger nemlig et steinkast unna mitt eget sommerlige paradis. Jeg har spart boka i nesten et år for å kunne lese den i den samme sjøsprøyten som er kulisse for dette usedvanlig kortreiste far-sønn-eposet.
RægerockerOnde tunger sier at sommeren er på hell. Det er selvfølgelig først og fremst en katastrofe på linje med Storofsen i 1789, men det finnes en figurativ livbøye i flommen av hverdag og generell fortvilelse for de av oss med lav sosial kompetanse og selektiv klisterhjerne. Høst betyr nemlig ny quiz-sesong. Atter en gang skal vi samles i underlige konstellasjoner, hysje på hverandre og grave fram den underligste kunnskap fra hjernebarkens skrukkete avkroker. Som ivrig tilhenger av gøy i ordnede former, begynner jeg faktisk å bli ganske quizetrengt. Det første – og viktigste – spørsmålet er selvfølgelig hva laget skal hete. Her finnes det noen forskjellige skoler og tilnærminger, men en av dem er tydelig overlegen. Jeg snakker selvfølgelig om det ordspillbaserte lagnavnet. Etter noen tiår som triviaentusiast har jeg gleden av å presentere en sirlig kuratert toppliste i tilfeldig rekkefølge, med fokus på lag jeg selv har vært en ivrig medlem av.
RægerockerI høyt bemidlede kretser skiller man gjerne mellom gamle og nye penger. Vi – hyttefolket – skiller derimot mellom gamle og nye hytter. Det nye hyttefolket handler seg palasser i fjæra med alt du kan tenke deg av de flotteste moderne fasiliteter. Det er annerledes for de av oss som er velsignet med det flotteste plankebygde arvegods. Vi konkurrerer heller om hvem som har det laveste standarden. Det er jo tross alt ingenting som er bedre enn å slepe drikkevann til eget bruk langs en krøttersti til svetten siler så du må ta deg et upraktisk bad i sisternas oppsamlede (og kanskje litt grumsete) regnvann. Forresten: Ikke drikk sisternevannet. Da dør du.
Rægerocker