– Dette er algoritmestyrt, og algoritmene slår mye hardere ned på ytringer som støtter Palestina enn dem som støtter Israel, sier Gerald Kador Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty Norge.
Siden 7. oktober har Meta, som eier Facebook og Instagram, vært nødt til å rykke ut og beklage «feil» på plattformene ved flere anledninger.Flere brukere hevder nemlig at de blir sensurert når de publiserer innlegg om krigen i Gaza.
Amnesty mener det særlig pro-palestinsk innhold som sensureres.
– Det gjelder ikke bare innlegg som er harde i ordbruken. Det er selve støtta til Palestina som gjør at sensurapparatet slår inn, sier Folkvord.
Mener seg sensurert
Klassekampen har bedt Meta svare på anklagene fra Amnesty, men ikke fått svar.
Skuespiller Thea Sofie Loch Næss mener hun ble utsatt for såkalt «shadow banning» etter å ha vist støtte til Palestina. Det betyr at innleggene skjules for følgerne hennes, og at de må klikke seg inn på profilen hennes for å finne det hun har lagt ut.
Næss har 139.000 følgere på Instagram, men bare fem personer hadde sett innlegget der hun fordømte bombingen i Gaza.
Og det er flere med henne:
- 7amleh, arabisk senter for sosiale medier, publiserte i forrige uke en rapport om palestineres rettigheter på sosiale medier. De har siden 7. oktober registret 283 tilfeller av sensur i de Meta-eide plattformene.
- Instagram-kontoen «Eye on Palestine», med 7,8 millioner følgere, publiserer bilder og videoer fra Gaza. Kontoen ble i flere dager deaktivert av Instagram.
- Flere oppdaget nylig at Instagrams oversettelse av «Palestinian» etterfulgt av det arabiske ordet «alhamdulillah» (lovet være gud) ble til «palestinske terrorister», ifølge The Guardian.
Meta har beklaget flere av hendelsene og bestrider at hensikten har vært å sensurere pro-palestinsk innhold.
– Det skjer hele tida
Her hjemme i Norge opplever stadig Palestinakomiteen at kontoene deres på Instagram og Facebook deaktiveres, opplyser leder Line Khateeb.
– Det skjer hele tida. I dag ble for eksempel kontoen til Palestinakomiteen i Trøndelag stengt ned, forteller Khateeb.
Lokallaget klaget til Meta, men har ennå ikke fått gjenåpnet kontoen sin på Facebook.
– Nyhetskanaler har blitt suspendert, palestinske journalister, menneskerettighetsorganisasjoner. Kontoene gjenåpnes, men de må bruke masse tid på å klage, sier Khateeb.
– Det er mye grafiske bilder og videoer som deles?
– Det er bra at det kommer opp en advarsel og at man aktivt må velge å se sterke bilder. Men det må likevel være lov å vise hva som skjer. Det kan ikke sensureres, sier Khateeb.
Hun sier det er synd hvis pro-palestinske kontoer stenges ned, mens Israel-vennlig innhold ikke påvirkes av Metas restriksjoner.
– Det er et kjempeproblem fordi mange, særlig unge, ikke leser redaktørstyrte medier. De får mye informasjon gjennom sosiale medier. Alle burde ha ytringsfrihet og samme mulighet til å dele informasjon, sier Line Khateeb.
Makt over ordskiftet
Tobias Judin, sjef i Datatilsynets internasjonale seksjon, forteller at tek-gigantene ikke er åpne om hvorfor noe innhold modereres.
– Vi vet ikke hva de legger vekt på når de modererer. De har dermed veldig stor makt over det offentlige ordskiftet, samtidig som at vi ikke har verktøyene til å avdekke det hvis noe skulle være galt, sier Judin.
– Plattformene har blitt anklaget for at eiernes politiske syn er en del av modereringen. Det er ikke blitt verifisert. Men det kan skje at innhold i en retning oftere blir fjernet enn innhold i en annen retning, sier han.
Judin påpeker at Meta og andre lignende selskaper har stor makt over informasjonsflyten i Norge.
– 61 prosent av den voksne, norske befolkningen er innom Facebook hver dag. En stor del av det offentlige ordskiftet skjer på plattformen og påvirker vårt syn på verden, sier han og forsetter:
– Disse plattformene er ofte amerikanske, og hvor de hører hjemme påvirker hva de tillater og ikke tillater av innhold. Vårt demokrati er prisgitt disse private aktørene og deres verdenssyn. De styrer en stor del av informasjonsflyten i det norske demokratiske samfunnet, og i det ligger det utrolig mye makt.
Fremmer hatprat
Amnesty publiserte i forrige uke en rapport om Metas rolle i konflikten i Tigray-regionen i Etiopia. De skriver at Metas forretningsmodell belønner alt som skaper engasjement og som gjør at folk blir værende på plattformene. Det kan være innlegg som er polariserende.
Under konflikten skal flere innlegg som oppfordret til vold ha blitt fremmet på Facebook. Amnesty mener det kostet flere etiopiere livet.
Samtidig som Meta sensurer noen innlegg om Israel og Palestina, modereres ikke hatprat vekk i sosiale medier, mener Gerald Kador Folkvord i Amnesty.
– Det er helt vanvittig mye hets mot jøder og muslimer som ikke fjernes. Tek-gigantenes algoritmer styrer informasjonsutvekslingen basert på hva som gir mest inntekter. Det betyr at hatefulle ytringer fremmes, samtidig som at de fjerner innhold de mener publikum ikke liker, sier Folkvord.