Ida Börjel lar leseren tjuvlytte til russiske soldater ved fronten – uten annen bearbeiding enn knekkprosaens oppsett. Holder det?

Mamma, jeg er i Ukraina

Krigshistorier: Ida Börjel leter etter poesi hos russiske soldater. Her er en soldat på et øvingsfelt i Zaporizjzja. FOTO: PAVEL LISITSYN, IMAGO/NTB Scanpix

Når dette står på trykk, 4. november 2023, har Putins fullskala krig mot Ukraina vart i 619 dager, og det står klarere enn noen gang at vi må tilbake til Josef Goebbels «Riksministerium for folkeopplysning og propaganda» for å finne noe som kan matche løgnproduksjonen det russiske regimet m/klakører har tatt i bruk for å føre først og fremst sin egen befolkning bak lyset. Her, i denne nøkterne konstateringen, passer det å begynne lesingen av den svenske poeten, oversetteren og litterære aktivisten Ida Börjels dokumentardikt «Ringe hjem: avlyttede samtaler fra russiske soldater i Ukraina», gjendiktet av Martin M. Sørhaug og utgitt av Audiatur. Forfatteren leter etter åpninger i Kremls propagandamur, sprekker der sannheten om krigen kan sive ut, og finner dem i de autentiske private mobilsamtalene som den ukrainske etterretningstjenesten har avlyttet mellom Putins soldater og familiemedlemmer hjemme i Russland: mamma, pappa, bestemor, henne (kjæresten, kona, samboeren). En samtalebrokke kan for eksempel se slik ut:

Bokmagasinet