Regjeringen og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har sendt et forslag til en rekke nye regler for styring og finansiering av barnehagesektoren på høring.
Det møter skarp kritikk fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL).
– Nå har jeg gått gjennom alle forslagene. Enkelte er lovende, men de store endringene er såpass skuffende at dette bare får terningkast to, sier Jørn-Tommy Schjelderup, administrerende direktør i PBL.
Han nekter å gi en høyere terning til et forslag som, ifølge ham, vil «fjerne de nasjonale reglene for finansiering» av barnehager i Norge.
– Hvis dette ekstremet forslaget blir vedtatt, blir resultatet en ansvarsfraskrivelse fra Stortinget på de nasjonale rammene som er der i dag, sier Schjelderup.
Foreslår lovendringer
Det han reagerer på, er at regjeringen nå foreslår at kommunen, som i dag allerede er ansvarlig for barnehagetilbudet, skal få flere virkemidler til styring, slik at de kan føre en mer enhetlig politikk overfor kommunale og private barnehager.
Den vil blant annet lovfeste at kommunene selv kan beregne og gi driftstilskudd, at kommunene skal kunne stille flere krav til private barnehager og kunne tilpasse finansieringen til de ulike private barnehagene.
Årsaken til sistnevnte er at private barnehager i en kommune i dag får det samme i tilskudd per barn. Det mener regjeringen fungerer dårlig, fordi barn har forskjellige behov. En privat barnehage i levekårsutsatte områder bør for eksempel kunne få mer penger, argumenterer regjeringen.
Halvparten av de 270.000 barnehagebarna i Norge går i en privat barnehage, og i regjeringens pressemelding sier kunnskapsminister Nordtun at de nå foreslår et system som «både tar hensyn til kommunenes behov for styring og de private barnehagenes behov for trygghet og forutsigbarhet».
Det er ikke PBL enige i.
– Vi er ikke ivaretatt. Halvparten av private barnehager går med underskudd i dag. I 2022 så man at av 106 barnehager som ble lagt ned, var 99 private. Det er en kombinasjon av lave tilskudd, eller at foreldre velger bort private. Den risikoen har vi i dag. Med dette forslaget vil regjeringen gripe inn i foreldres valgfrihet.
Uaktuelt for Høyre
Regjeringen vil også gi kommunene mulighet til å redusere antall barn en barnehage er godkjent for hvert tiende år. Dette reagerer partiet Høyre kraftig på.
– Høyre kan ikke gå med på at kommunene skal velge barnehager for våre barn. Det skal foreldrene gjøre, sier Kari-Anne Jønnes, Høyres barnehagepolitiske talsperson på Stortinget.
Jønnes vil nå avvente høringsinnspillene regjeringen får og tar forbehold om at hun heller ikke har lest hele forslaget. Men i likhet med PBL, er Høyre kritisk til grepet om å gi kommunene flere virkemidler til styring og finansiering.
– Private barnehager må ha forutsigbare rammevilkår. Det er grunnlaget for et godt tilbud til barna våre. Vi er i utgangspunktet positive til at kommunene skal styre tilbudet til sine innbyggere, men barnehagene kan ikke styres av valgsyklusen, og fra budsjett til budsjett.
Dette har det vært enighet om i Norge siden barnehageforliket i 2003, mener Jønnes.
– Likebehandling, valgfrihet og lav pris har vært bærende. Nå går man bort fra det.
Mens barn går og venter på julaften, går Rødts Hege Bae Nyholt og venter på at den nye barnehageloven sendes på høring. I hvert fall hvis vi skal tro henne selv.
Hun sier Rødt deler mye av regjeringens problembeskrivelse av barnehagesektoren.
– Men det er et par problematiske ting her. Det ene er at det tar lang tid med å levere på å avkommersialisere velferden. Og det andre er at regjeringen skyver ansvaret over på kommunen.
Nyholt har merket seg at Rødt og PBL er enige om dette, selv om det er av ulike årsaker.
– De setter jo fingeren på det samme. Vi mener det er bra at kommunen får mer makt, men med dette blir det veldig mye som kun skjer hvis kommunen ønsker det. Det mener vi er problematisk, for eksempel når det kommer til bemanning. Tilbudet vil bli veldig ulikt avhengig av hvem som styrer kommunen og av hva slags økonomi kommunen har.
Regjeringen beroliger
Kunnskapsminister Nordtun svarer på kritikken i en e-post til Klassekampen.
«Forslaget vil gi kommunene mulighet til å satse mer på barnehage lokalt, som for eksempel på bemanning, eller å styrke tilbudet i et område eller grupper som trenger noe ekstra. Kommunene kjenner barna og de lokale forholdene best. Det vil være krav om at kommunen må likebehandle private og kommunale barnehager».
Når det gjelder kritikken om at det ikke følger penger med forslaget, svarer Nordtun at dette er høring for forslag til et nytt regelverk, ikke et budsjettforslag, og at regjeringen har styrket kommuneøkonomien.
– PBL og Høyre mener dere griper inn i foreldrenes valgfrihet - hva tenker du om det?
«Dette er feil. Foreldre trenger ikke bekymre seg, de skal fortsatt kunne søke på barnehagene de ønsker, og det skal legges stor vekt på foreldrenes ønsker ved opptaket. Det er barna som skal være viktigst i barnehagen, og med vårt forslag skal det være likebehandling av barna våre, både i private og kommunale barnehager».