Til vanlig, når verden er fredelig og landene handler fritt, er det sjelden vi mangler noe. Vi tar for gitt at vi har det vi behøver og tenker ikke mye over hvor tingene kommer fra. Det er først når kriser rammer, som under koronapandemien, eller når det blir krig, at vi oppdager hvor forankret vi er i det materielle : at vi er avhengige av konstant tilførsel av alt fra matolje til mobiltelefoner. Og de som lager disse produktene og pakker dem inn for oss, ser plutselig hvor avhengige de er av råvarene, som ofte kommer kun fra ett land.
Under første verdenskrig byttet Tyskland og England gummi mot glass, i all fortrolighet.
Klart glass – en glemt krigshistorie
