Som et tiltak mot såkalt politisering, har Jens Stoltenberg med hjelp fra stortingsflertallet kastet om på Oljefondets etiske forvaltning. Denne «avpolitiseringen» av fondet flytter blant annet ansvaret for vurderinger om utelukkelse fra Etikkrådet og deres fagpersoner, til Finansdepartementet, ledet av politikeren Stoltenberg selv. Grepet omtales som en innersving på de kreftene som ønsker en mer folkerettslig og etisk ansvarlig forvaltning av fondet, men kan også åpne for muligheter. En gjennomgang av den etiske forvaltningen av Oljefondet trenger ikke være negativt. Etikkrådet har over tid vist seg uegnet til å sikre aktsomhet i Oljefondets investeringer. Et råd på fem personer uten faste årsverk kan ikke overvåke de tusenvis av selskaper Oljefondet investerer i. Det har kanskje heller aldri vært meningen. Ansvaret for aktsomhet og ansvarlig forvaltning ligger uansett under Norges Bank, og i siste instans hos Finansministeren. Likevel har Etikkrådet fungert som en lynavleder for politikere og oljefondsdirektører som vil ha minst mulig oppstyr rundt hvilke selskaper Oljefondet er investert i. I praksis har forsøk på å løfte problematiske investeringer i Oljefondet, endt opp i fondsforvaltningens pekelek.
Bjørn WinquistLeder i Oslo Grønn Ungdom, Maria Tøsse Pihlstrøm, blir kvalm av å lese om at jeg har snudd i innvandringspolitikken (Klassekampen 11. november). Tilsynelatende er det slemt å ville endre et asylsystem som er dyrt, ineffektivt og kun hjelper en promille av verdens flyktninger. Men å snakke om en ny innvandringspolitikk innebærer ikke å la Frp sette premissene for samfunnsdebatten, slik Pihlstrøm påstår. Det bygger på en erkjennelse om at dagens politikk ikke hjelper de mest sårbare, men skaper store integreringsutfordringer som øker fremveksten av populistiske partier. Det er dessuten ikke bare Frp som kritiserer innvandringspolitikken. Det samme gjør liberale i Nederland, sosialdemokrater i Danmark og konservative i Tyskland og England. Migrasjonsforskeren Ruud Koopmans omtaler asylsystemet som det mest dødbringende i verden, og kaller det for en humanitær og moralsk skandale. Tusenvis dør på veien over Middelhavet, noe kyniske menneskesmuglere profitterer på.
Hans Jacob Huun ThomsenSøndag kveld ble Raftoprisen 2025 tildelt Emergency Response Rooms (ERR). Hundrevis av mennesker samlet seg i fakkeltog gjennom Bergen sentrum for å stå i solidaritet med ERR og hedre deres arbeid for den mest grunnleggende menneskerettigheten: retten til liv. Siden krigen i Sudan brøt ut i 2023 har vi vært vitne til en av de største humanitær krisene verden har sett. Over 150.000 sivile blitt drept og mer enn 30 millioner mennesker trenger humanitær hjelp. Likevel var Sudan lenge en av de minst dokumenterte krisene. Jeg skriver ikke for å klandre noen for uvitenhet. Jeg skriver for å be om at vi ikke blir likegyldige. Nå vet du.
Eira Erlandsen-Sele