I 1999 stilte det regjeringsoppnevnte kvinnehelseutvalget spørsmålet: «yrkesskade – bare for menn?»
24 år seinere er svaret fortsatt ja, ifølge Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).
I går skreiv Klassekampen om Ragnhild Bergenholdt som falt og brakk lårhalsen på jobb som hjelpepleier. Forsikringsselskapet godkjente ikke skaden som yrkesskade fordi den manglet et såkalt «ulykkesmoment».
Norsk Sykepleierforbund og andre stemmer i fagbevegelsen har i flere år tatt til orde for at yrkesskadereglene må endres. Larsen mener det særlig er i en bransje som helse- og omsorg at reglene kommer til kort.
– Regelverket er ikke tilpasset kvinnedominerte yrker. Det er et kjønnsdiskriminerende regelverk, sier hun.
– Pekes på som normalt
– Det er uforståelig at det tar så lang tid når problemene har vært kjent i flere tiår, sier Yvonne Frøen.
Hun er advokat i NSF og har jobbet med yrkesskader i en årrekke.
I desember 2022 var 10.000 nordmenn helt eller delvis uføretrygda som følge av en yrkesskade. Av disse utgjorde kvinner kun 31,3 prosent, ifølge tall fra Nav.
Frøen peker på at typiske skader i kvinnedominerte sektorer, som helse- og omsorg, ikke regnes som yrkesskader. Ofte fordi de mangler et ulykkesmoment.
Det kan for eksempel være en sjukepleier som skal hjelpe en pasient opp i senga og får en akutt ryggskade. Hvis det ikke har skjedd en ulykke, som at sjukepleieren har sklidd på et vått underlag, godkjennes dette ikke som en yrkesskade.
– Ulykkene er ikke nødvendigvis så dramatiske, men fører til stor skade, sier Frøen.
En kan også få godkjent yrkesskade hvis en har blitt utsatt for en usedvanlig belastning. For de fleste vil et løft på 100 kilo regnes som usedvanlig. Det gjør det imidlertid ikke for sjukepleiere, sier advokaten.
– Det vi ser i praksis, som er det både Nav, Trygderetten og lagmannsretten sier, er at det ikke er usedvanlig med tunge løft for sjukepleiere. Det er ikke usedvanlig med tidspress. Det er ikke usedvanlig med underbemanning. Det er ikke usedvanlig at en pasient gjør motstand.
Frøen fortsetter:
– Dårlig arbeidsmiljø blir brukt mot sjukepleierne.
Forbundsleder Larsen mener man må unngå å normalisere tunge belastninger som en del av sjukepleieryrket.
– En måte å pushe arbeidsgiverne på er nettopp å regulere yrkesskadereglementet så det blir rimelig og rettferdig, sier hun.
Gammelt regelverk
Det er over 60 år siden yrkessjukdomslista ble vesentlig revidert. Larsen påpeker at den dermed reflekterer et annet arbeidsliv enn vi har i dag. Et med færre kvinner.
I 2008 leverte et regjeringsoppnevnt utvalg forslag til en revidert liste. Siden den gang er det lite som har skjedd.
I dagens yrkessjukdomsliste er belastningslidelser, altså fysiske og psykiske plager som har utviklet seg over tid, unntatt.
– Det er en av hovedgrunnene til at det er så vanskelig å få godkjent yrkesskade for kvinner, sier Frøen og fortsetter:
– Hvis du har hatt et tungt arbeid i tjue år, så vil du ha slitasjer. Det følger med jobben. Det bør være omfattet av yrkesskaderegelverket når det til slutt smeller.
På departementets bord
I januar ba Arbeids- og inkluderingsdepartementet Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) om en oppdatering av yrkessykdomsutvalgets femten år gamle forslag. De skulle vurdere å inkludere flere sjukdommer på lista. 1. september leverte Stami sitt forslag. Nå ligger det på departementets bord.
Karl-Christian Nordby er gruppeleder for arbeidsmedisin og epidemiologi i Stami. Han sier at de viderefører forslagene fra 2008, men legger til et titalls sjukdomsutfall. Når det gjelder belastningslidelser, som er typiske i kvinnedominerte yrker, foreslår de eksempelvis å legge til slitasjegikt i begge hofteledd, og kneledd.
Stamis forslag vil gjøre at flere får godkjent yrkessykdom hos Nav og forsikringsselskapene, ifølge Nordby. Samtidig understreker han at det er høye krav til årsakssammenheng i lovverket.
– En mer detaljert liste vil gi føringer for hva folk melder inn som mistenkt yrkessjukdom. Det blir en riktigere match mellom de som melder inn sjukdom, og de som får det godkjent.
«Dårlig arbeidsmiljø blir brukt mot sjukepleierne.»
— Yvonne Frøen, advokat i NSF
Stami har foreslått at lista bør oppdateres med jevne mellomrom i årene framover. Nå er det opp til departementet å ta saken videre.
NSF tar forbehold om at de ikke kjenner Stamis forslag i sin helhet, men understreker at ny forskning om forekomsten av belastningslidelser i kvinnedominerte yrker må ligge til grunn for forslaget. De mener det er behov for en vesentlig utvidelse av yrkessjukdomslista.
– Er blitt strengere
Hjelpepleier Ragnhild Bergenholdt, som Klassekampen skrev om i går, fikk godkjent yrkesskade av Nav, men avslag fra forsikringsselskapet KLP. Forsikringsselskapet sier de ikke nødvendigvis følger Nav sin konklusjon om at noe er en arbeidsulykke.
Det mener advokat Frøen at selskapene i større grad burde.
– Det er samme skade. Det er noe vi ser veldig ofte, og det er uhyre sjeldent at det er motsatt.
Hun fortsetter:
– Jeg har jobbet med yrkesskadesaker i over tjue år. Jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har opplevd at Nav sier nei og forsikringsselskapet sier jo, det er en yrkesskade.
Advokaten opplever imidlertid en innstramming både hos Nav og forsikringsselskapene. Dette er en oppfatning Bergenholdts advokat Kjell Inge Ambjørndalen deler.
– Ting vi kunne fått gjennom for 15 år siden, får vi ikke gjennom i dag, sier Frøen.
Forventer mer av Støre
Informasjonsdirektør i Finans Norge Tom Staavi sa i gårsdagens avis at de ikke ser behov for en større omlegging og vil ha en brei vitenskapelig dokumentasjon hvis sykdomslista skal oppdateres.
Å inkludere flere sjukdommer vil komme med en kostnad – både for forsikringsselskapene og for staten.
– Uansett hva det koster, skal man ikke ha et kjønnsdiskriminerende regelverk. Både kvinner og menn må ha en reell rett til yrkesskadeerstatning. Det har vi ikke i dag, sier Frøen.
– Yrkesskadeerstatning er bra for sjukepleieren som blir skadet eller sjuk, men det er også ringvirkningene i et helt arbeidsmiljø vi er nødt til å gjøre noe med, sier Larsen.
Forbundslederen er tydelig i meldingen: Dette kan ikke aksepteres.
– Vi hadde større forventninger til en Arbeiderparti-regjering, sier hun.
